tirsdag 10. februar 2009

Samvirkelag i Drøbak og Frogn

Forbrukersamvirket har lange tradisjoner i Norge. Norges Kooperative Landsforening (NKL) ble stiftet 1906. Selv om den som drev saken fram fra idé til realitet var en advokat, var kooperasjonen først og fremst et tiltak for den ”lille” kvinne og mann. Hvorfor skulle fattigfolk stikke sine surt ervervede slanter i lomma på private kjøpmenn hvis de kunne handle i butikker som de eide selv?

Arbeiderbevegelsens forlengede arm
Forbrukerkooperasjonen var i utgangspunktet arbeiderbevegelsens forlengede arm. Den startet som et samarbeid mellom veverne i Rochdale i England, og var arbeidernes svar på det de så på som de private kjøpmennenes profittbegjær. Ivrige arbeidere som ble grepet av samvirketanken, handlet i samvirkelaget, og tillot ikke medlemmer av familien å handle noe annet sted. Helt opp til våre dager har arbeidsfolk tatt spareskillingene ut av banken og satt dem på bok i samvirkelaget. Mange gjør det den dag i dag.

Bortsett fra ”medeierskapet” og kjøpeutbyttet” er det i vår tid ikke mye som skiller kooperasjonen fra varehandelen for øvrig. I dag handler ”høy og lav” hos Coop, og mange vil trolig stusse over den historiske og ideologiske forbindelsen mellom forbrukerkooperasjonen og arbeiderbevegelsen.

Samvirkelag i Skancke-gården?
Ved årsskiftet 1939-40 stod kjøpmann Skanckes butikklokaler på hjørnet av Lindtruppen og Torggata ledig. Arbeiderungdomslaget – som kjente sin historie - foreslo at partiet skulle arbeide for å få inn et samvirkelagsutsalg der.

Partistyret var betenkt. Styremedlemmene hadde neppe ideologiske anfektelser, men kanskje var de redde for at kundegrunnlaget var for lite, og at det hele skulle ende med fallitt slik et liknende tiltak gjorde 30 år tidligere. Tanken ble imidlertid godt mottatt i representantskapet som ville ha saken opp på årsmøtet. Der møtte forslaget motstand. Ordskiftet endret ikke holdningene. Styret som hadde innstilt på at det ”ikke settes ned et kooperativt utvalg”, fikk tilsutning fra årsmøtets flertall. Et utvalg ble ikke nedsatt, og det ble ikke noe samvirkelag i Drøbak i den omgangen.

Kort tid etterpå kom krigen og satte en stopper for alle eventuelle planer om et nytt forsøk.

Drøbak Kooperative Handelslag
Dette var imidlertid ikke første gang iherdige sjeler ville starte samvirkelag i Drøbak. Allerede 17. desember 1909 - altså et snaut år etter at Drøbak Arbeiderparti ble dannet – og bare tre år etter at Norges Kooperative Landsforening var blitt stiftet, ble det i Drøbak holdt et møte om kooperasjonen. Ole Dehli, den advokaten som hadde drevet fram den kooperative tanken i Norge, og var den første formannen i Norges Kooperative Landsforening, foredro om forbrukersamvirket. Om lag 200 mennesker var møtt fram for å høre ham.

Mange tegnet andeler og samlet seg etter foredraget for å drøfte opprettelsen av et samvirkelag i Drøbak. Og et kooperativt selskap ble dannet. Det fikk navnet Drøbak Kooperative Handelslag.

Dette var et pionerarbeid. Drøbak Kooperative Handelslag er det første registrerte laget fra Follo i NKLs medlemsregister.

Flere Arbeiderpartifolk
Som styre ble valgt G. Kristiansen, Hjalmar Askautrud, O. Hjermundrud, J. Kristoffersen, H. Pedersen. Smedhus, frøken Johansen, S. Samuelsen og Schemon. G. Kristiansen, som ble formann, og Hjermundrud som ble betrodd sekretærvervet, var begge sersjanter og hadde formodentlig sitt virke på Oscarsborg. Kristiansen flyttet snart fra kommunen, og kommandørsersjant G. Fageraas ble ny formann.

Hjalmar Askautrud var skomakermester. Et snaut år tidligere hadde han og smeden J. Kristoffersen vært med og stiftet Drøbak Arbeiderparti hvor de begge satt i styret. Nå var det kooperasjonens tur. S. Samuelsen er også et navn vi finner i partiets protokoller, i alle fall senere. Han var telegrafbud. Ellers var Pedersen snekker, Smedhus maskinist og Schemon los. Det var ikke byens sosiale overklasse som var møtt fram midt i julestria i 1909 for å danne samvirkelag.

Handelshuset
Det første ”regnskapet” som er å finne, løper fra 18. mars 1910. Trolig åpnet forretningen denne dagen i den bygningen hvor Askautrud senere hadde jernvareforretning. Bygningen kalles fortsatt Handelshuset – formodentlig etter Handelslaget. Bestyrer var Charles Reinholdt Nordstrøm som tidligere hadde drevet forretning i lokalene. Senere flyttet Handelslaget virksomheten til Samlagets lokaler i Niels Carlsens gate, der hvor Aasheim nå har forretning.

Til å begynne med gikk det tilsynelatende bra. Første halvår 1910 – som i praksis var fire måneder – hadde utsalget et netto overskudd på kr 239,10. Annet halvår var overskuddet steget til 931 kroner, mens omsetningen var på hele 17.943 kroner og 21 øre. I 1911 var også omsetningen god.



Handelshuset har formodentlig fått navn etter Drøbaks første samvirkelag. Senere flyttet laget til huset i bakkant av bildet. (Foto: Kow d.e.)

Godt over 100 medlemmer
Om lag 200 personer hadde signalisert interesse på det innledende møtet. Det var tydeligvis mer enn ren nysgjerrighet, for etter kort tid hadde laget 138 medlemmer. Regner vi med at noen av de 200 var mann og kone, oversteg medlemstallet alle forventninger. Så langt var Handelslaget en suksess, og generalforsamlingen vedtok i 1912 å dele ut 3,5 % utbytte.

Forretningen hadde tre ansatte, og vareutvalget omfattet kolonialvarer, kjøttvarer og isenkram. Og omsetningen økte etter hvert som folk ble fortrolige med det nye tilbudet. Annet halvår 1912 ble det omsatt for neste 21.000 kroner; et så godt resultat at laget syntes at det kunne passe å arrangere fest for medlemmene. Mer enn 200 personer deltok.

I 1914 ble det for øvrig utbetalt 5 % utbytte til medlemmene.

”Den bedrøvelige tildragelse i Drøbak …”
Alt så bra, og særdeles lovende, ut da bomben falt. I 1918 kom det for en dag at laget var insolvent. Bestyreren hadde latt være å betale regninger for å kunne legge fram et flatterende regnskap. Laget ble tatt under skiftebehandling som konkursbo.

”Den bedrøvelige tildragelse i Drøbak viser hva en forening risikerer, når den ikke sørger for effektiv kontroll, skrev forbrukersamvirkets medlemsblad, ”Kooperatøren”, og brukte Drøbak som et skrekkens eksempel for andre bestyrere eller lag som kunne føle seg fristet til å gjøre noe liknende for å framstå som mer suksessrike enn de i virkeligheten var.

Nytt forsøk – nytt nederlag
Så snart den 2. verdenskrig var over, kom tanken om et samvirkelag i Drøbak opp igjen. Den 9. november 1945 ble Drøbak og Omegn samvirkelag stiftet i Avholdslokalet. Arbeiderpartiets David Kjellberg var en av stifterne og ble nestformann. Thorleif Larsen - også han partimann - ble valgt til formann og Gustav Haslerud som sekretær, mens Arbeiderpartiveteranen Gunvor Simonsen ble styremedlem sammen med Rolf Andersen, Harriet Larsen, Henry Halvorsen og Edel Engebrektsen. Også denne gangen var entusiasmen stor. Om lag 100 tegnet seg som medlemmer.

I 1947 åpnet laget butikk i leide lokaler i Lindtruppen, men allerede etter fem år måtte butikken stenge. Laget fant det ikke forsvarlig å fortsette driften, og to år senere, i 1954, nedlegger også laget virksomheten. Erfaringene fra 1918 skremte.

S-lag på Husvik?
Henry Halvorsen var faglig tillitsvalgt og en ivrig kooperatør. Han hadde overtatt som formann i samvirkelaget etter Thorleif Larsen, og da Drøbak Boligbyggelag planla å bygge i Husvikområdet på begynnelsen av 50-tallet, ba han om at en tomt til samvirkelag måtte bli innpasset i planene. I et nytt boligfelt ville kanskje samvirkelaget klare seg bedre enn blant etablerte kjøpmenn i Drøbak sentrum.
Det kom imidlertid ikke noe konkret ut av initiativet.

Svorne kooperatører i Drøbak måtte fortsatt handle hos private kjøpmenn.

S-lag på Heer
Men på slutten av 1960-tallet fikk kooperasjonen et nytt butikkutsalg; nettopp i et nytt utbyggingsområde. Heer-området ble regulert som en enhet, og Drøbak Boligbyggelag var utbygger. Tomt til forretning ble avsatt og tilbudt handelsstanden i Drøbak. Men ingen av de etablerte kjøpmennene var interessert i å drive butikk der. Det var for usikkert. NKL var egentlig heller ikke interessert. Å drive detaljhandel var ikke NKLs oppgave.

En tid måtte de stadig flere som flyttet inn på dette store utbyggingsfeltet med dårlige kommunikasjoner, nøye seg med en kiosk som sto i Heer Terrasse. Husmorlaget på Heer engasjerte seg i saken og arbeidet iherdig for å få til butikk og andre servicetjenester på stedet, og ønsket et eventuelt samvirkelag velkommen. Formannen i Drøbak boligbyggelag, Tor Hansen, som bodde på Heer, var aktivt partimedlem og arbeidet i NKL, bidro nok til at kooperasjonen etter en del om og men, besluttet å bygge butikken mot at Follo S-lag overtok driften og øvrige forpliktelser når den sto ferdig.

Butikken på Heer ble åpnet i 26. november 1969 som avdeling 2 av Follo Samvirkelag. I dag, 40 år senere, er butikken, som fortsatt drives av kooperasjonen, et levende handelssenter for dem som bor på Heer, men søkes i bilens tidsalder også av mange fra andre deler av kommunen. Om det i dag først og fremst er arbeiderbevegelsens medlemmer som handler i samvirkelaget, er tvilsomt. Som en følge av velstandsutviklingen og endringene i forbrukerkooperasjonens virksomhet, er Coop blitt et tilbud som alle, uansett sosial bakgrunn, benytter seg av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar