Til det bedre eller verre?

Meningene om kommunesammenslutningen fra 1. januar 1962, var delte både i Drøbak og i Frogn, på forhånd - og etterpå. Mest i Drøbak. Men skru klokka tilbake ville nok ingen, måtte partiets ordfører David Kjellberg innrømme i et intervju med Arbeiderbladet i august 1964.

Men det var en del ting å sette fingeren på, mente han. Fylkesskatten for eksempel. Året før sammenslutningen betalte Frogn 300 000 kroner i fylkesskatt. Drøbak betalte ingen ting. Etter sammenslåingen måtte den nye kommunen ut med 1 126 000 kroner! Dessuten tapte man en del inntekter som det gamle Drøbak ville hatt, for eksempel veiavgifter og tilskudd fra Vinmonopolet.

Og den felles ungdomsskolen på Seiersten var blitt dyr, fordi kommunen ikke fikk det statstilskuddet som var forespeilet og langt mindre enn kommunene ville fått hver for seg

Men kommunesammenslutningen gav også fordeler som større tomtearealer og muligheter til industrireising og boligbygging samt en mer rasjonell, og derfor billigere, kommuneadministrasjon. Utfordringene var imidlertid store og ville koste penger. Bolignøden måtte avskaffes, skolene bygges ut, nytt aldershjem reises, kloakknettet forbedres og kloakken renses – for bare å nevne noe.

Trolig gir ordføreren her uttrykk for et syn på kommunesammenslutningen og på betenkeligheter, bekymringer og planer som var trygt forankret i partiet. Kommunepolitikken ble – ofte ned til minste detalj – drøftet med partiets organer, fortrinnsvis representantskapet, og ordføreren gikk neppe ut med meninger og holdninger som ikke var forankret i beslutninger som partiet hadde fattet.