Blokade på Froengodset

Froen gård var den største og fineste i Frogn. Eierne skiftet, men eieren der var pytt og panne i bygda – både før og etter at ordningen med formannskap og herredsstyre ble innført i 1837. Godseieren på Froen var ordfører i mange år.

Å arbeide på Froen var ikke enkelt. Det rådet enevelde – helt opp i moderne tider. Arbeiderne fikk være glade for at de hadde arbeid, og ikke komme med egne synspunkter og krav om forbedringer som de ikke hadde oversikt over konsekvensene av.

”Jeg skal innrømme at det er en meget vanskelig tid nu – for mange fortvilet,” skrev godseieren i Akershus Amtstidende i 1932. ”Det ligger da nær, for enkelte ubefestede og litt enfoldige sjele, som ikke vil anerkjenne at menneskene er noen skrøpelige skapninger hvem det ikke er gitt å gjøre alle til lags, å angripe sine medmennesker som de tror har det bedre enn sig selv.”


Det var dyrtid og arbeidsløshet, men godseieeren på Froen mente at han ikke hadde det stort bedre enn andre. (Foto: Kay Olav Winther d.e.)


Godseieren nektet dem som arbeidet i skogen hans, tariffavtale. Fagforeningen svarte med blokade, men Frogn kommune med Mathias G. Holsen som ordfører, nektet å gi understøttelse til dem som ikke tok anvist arbeid. Arbeiderne fikk det derfor meget vanskelig.

Ja, ikke bare det. Kommunen trakk også inn understøttelsen til andre arbeidsløse og anviste dem arbeid på Froen. Tok de ikke arbeid der og ble blokadebrytere, mistet også de retten til understøttelse. Det var opp til dem selv. De fikk velge, arbeid eller solidaritet. Kamp for rettigheter og bedre kår kostet.

Den øvrige delen av arbeiderbevegelsen inklusive partipressen reagerte. ”Samarbeidet som foregår mellom Frogn fattigstyre og godseier Brandts skogsdrift er tydelig nok, og typisk for Frogn – perlen av Follo-bygdene når det kommer til svart reaksjon,” skrev partiavisa ”Follo”.