Bankløkka

Bankløkka ble opprinnelig gitt av banken til Drøbak kommune, forteller historien. Den skulle være lekeplass for byens barn. Men formålet var ikke klausulert.

Bind IV av bygdeboka for Frogn har en annen forklaring. Der står det på s. 100 at ”I 1920 kjøpte kommunen bankløkka av Follo Sparebank”. Til da hadde løkka vært brukt både til idrettsplass, til ekserserplass for nøytralitetsvernet og til lagring av ved, forteller bygdeboka.

Bruken av Bankløkka til idrett og lek skjedde i en annen tid, med andre forhold og behov. Etter hvert som bilen gjorde sitt stadig mer påtrengende inntog, ble Bankløkka, som det eneste større, åpne arealet i Drøbak sentrum, parkeringsplass. Det ergret mange. Spesielt dem som selv bodde i Drøbak og ikke var avhengig av å bruke bil for å komme til kommunens sentrum – slik befolkningen på Dal, på Heer, ja, i så å si hele det tidligere Frogn var.

Allerede på midten av 1930-tallet foreslo Arbeiderpartiet at Bankløkka skulle brukes som parkeringsplass. Drøbak hadde det trangt, og mulighetene var ikke mange. I 1937 fulgte politimester, og senere ordfører for Arbeiderpartiet, Sandvik, opp med å foreslå parkering på så vel Torget som på deler av Bankløkka. Akershus Amtstidende støttet tanken, og ordføreren lovte å se alvorlig på saken.

Etter hvert tvang parkeringen på Bankløkka seg fram. Nordre del ble lenge beholdt til lek, og det ble plassert lekeapparater der, men resten ble overlatt til bilistene og bilene.

Allerede på 1930-tallet ville Arbeiderpartiet og partiets senere ordfører, politimester Paul Sandvik (bildet), ha parkering på Bankløkka.


I 1977 diskuterte representantskapet i Drøbak-Frogn Arbeiderparti saken som et spørsmål om ”parkeringsplasser kontra lekeplasser”. Debatten var lang – og vidløftig – og omfattet så vel spørsmål om å grave ut parkeringsplasser under Bankløkka som sprenging av fjell, og utfylling for å lage parkeringsplasser ved Sundbrygga. Tanken om parkering under Bankløkka, stammer m.a.o. ikke fra en pensjonert rallykjører i et annet lokalt parti.

Flere mente at ungene måtte prioriteres framfor bilene. Partiet forlot dermed det standpunktet det hadde hevdet i flere tiår, og gikk inn for barn og lek midt i byens sentrum. Vedtaket ble at arbeidet med trafikkreguleringen i Drøbak måtte forseres, og at man som ledd i dette arbeidet måtte ”frigjøre Bankløkka til bruk som lekeplass”. Alternative parkeringsplasser ble ikke anvist.

Utviklingen gikk imidlertid i motsatt lei av det partiet ønsket. Bilene ble, og lekeapparatene ble etter hvert flyttet til Badeparken, slik at Bankløkka i sin helhet kunne bli disponert til parkering.

I våre dager står ikke debatten først og fremst om det skal være parkering på Bankløkka eller ikke. I dag er spørsmålet i hvilken grad billistene skal betale for å få lov til å stå der. Partiet har – som de fleste andre partier - svinget mellom å mene at parkeringen skal være gratis av hensyn til de forretningsdrivende, og å mene at parkeringsavgifter kan gi kommunen sårt tiltrengte inntekter.

Innad i partiet er det uenighet om det er riktig å legge avgift på parkeringen på Bankløkka fra første time. Noen frykter at avgift vil skape problemer for de næringsdrivende, og dermed bidra til at det blir vanskeligere å opprettholde Drøbak som et levende, pulserende sentrum i kommunen. I samsvar med sine tradisjoner har partiet truffet sitt standpunkt på tvers av individuell uenighet.

Men i denne saken er neppe siste ordet sagt. Heller ikke av Frogn Arbeiderparti.