Gjenoppbygging

Selv om partiorganisasjonen hadde ligget nede og ennå ikke var fullt ut restaurert ved valgene i 1945, oppnådde partiet meget gode resultater både ved stortingsvalget og kommunevalget. Forsøkene på å gi partiet og regjeringen Nygaardsvold skylda for overfallet og nederlaget i 1940, og manglende motstandkamp under krigen, prellet av. Folk gikk mann av huse for å stemme på Arbeiderpartiet.

Lokalpartiet gjorde det godt i begge valg. Ja, kommunevalget var egentlig et brakvalg. Det gav partiet flertall i bystyret og både ordføreren og varaordføreren. Paul Sandvik, som for øvrig var byens politimester, ble ordfører, og Ragnar Hansen varaordfører.

Det borgerlige Drøbak våknet opp til en tung dag. Årtiers borgerlig hegemoni var brudt. De farlige sosialistene hadde fått rent flertall. Nå kunne de ”gjøre som de ville”. Det lovte ikke godt. Men folk ville vel ta til vettet, når de fikk se hva de hadde fått i stand med den uansvarlige stemmegivningen sin. Det ville imidlertid bli fire lange år.

Men velgerne ”tok ikke til vettet”. Ved valget i 1949 fikk partiet 10 kommunestyrerepresentanter – og ordføreren. Det kunne fortsette å styre og lede utviklingen slik at Drøbak ble en bedre by å bo i, ikke bare for de bemidlede, men for folk flest. Og det kunne det holde fram med fram til 1967 – riktignok med et par korte avbrudd da Høyre fikk ordføreren ved loddtrekning.