På generalforsamlingens møte lørdag 2. april 1938, ble Gunnar Brynhildsen valgt til formann i Drøbak A.U.L. Da hadde han allerede et par år deltatt i lagsvirksomheten, men som formann trådte han for alvor inn på den lokale politiske scenen, og der skulle han bli i mange tiår framover. Han ble den personen som har vært leder for Frogn Arbeiderparti lengst, og han har hatt utallige verv i lokalpartiet, i den lokale fagbevegelsen, i Drøbak Boligbyggelag som han tok initiativet til og var styreleder for, og i lokalpolitikken.
Gunnar Brynhildsen ble valgt til lederverv – og gjenvalgt gang på gang - p.g.a. sin dyktighet. Han var partiformann i mange år. Og da partiet senere fikk akutt behov for en formann når yngre krefter måtte gi opp på grunn av endret livssituasjon, trådte Gunnar Brynhildsen uselvisk til igjen og reddet situasjonen. Partiet gikk foran det meste. Han følte seg aldri for stor til å påta seg oppgaver. Heller ikke små oppgaver. Når partiet trengte ham, stilte han opp. Skulle en jobb gjøres, enten det var å lede et medlems- eller årsmøte, skrive en protokoll, eller oppklare en sak til neste møte, så kunne man trygt be Gunnar. Da visste man at jobben ble gjort. Stille og effektivt. Gunnar Brynhildsen søkte aldri takk, ære eller berømmelse for det enorme arbeidet han utførte.
For få, om noen, har nedlagt et større og mer uegennyttig arbeid for Arbeiderpartilagene i det gamle Drøbak og nye Frogn, enn Gunnar Brynhildsen. Han stod til disposisjon for partiet i hele sitt voksne liv.
Det samme gjorde hans kone ”Tutta” – eller Ruth Brynhildsen som var hennes borgerlige navn. Før hun giftet seg, hette hun Ruth Kristiansen. Det er et navn som går igjen i ungdomslagets møtebøker. Som ung var hun nemlig en drivende kraft i ungdomslaget. Hun tok initiativ, sa det forløsende ord når ting var i ferd med å floke seg, representerte ungdomslaget på møter i bevegelsen, skrev protokoller og hadde sin hånd med i det meste. I protokollene står det at ungdomslaget hadde møter i ”Åttekanten” på torget ved oppkjørselen til Osloveien. Møtene var hos ”Tutta” som bodde i ”Åttekanten”.
Etter tiden i ungdomslaget nedla hun en like lang, uegennyttig og konstruktiv innsats for arbeiderkvinnelaget – og partiet. Utallige er de møtebøkene og referatene som er undertegnet Ruth Kristiansen – eller Ruth Brynhildsen som hun skulle komme til å hete etter at hun og Gunnar Brynhildsen bestemte seg for å dele livet med hverandre.
Uten Gunnars og ”Tutta” Brynhildsens utrettelig entusiasme og innsats gjennom mer enn fem tiår, ville Frogn Arbeiderparti vært et annerledes og fattigere parti – og Frogn kommune vært et ikke fullt så godt sted å bo.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar