Heer skole ble innviet 18. september 1973 og Frognhallen 4. januar 1974. Begge var resultat av et bredt politisk samarbeid. Arbeiderpartiet hadde i årtier arbeidet for bedre skoleforhold og fritidstilbud til barn og unge. Nå hadde de borgerlige overtatt styringen, ordføreren og formannsplassen i skolestyret og stod fram som de som hadde løst problemene. Det er ikke alltid at det er de som har sådd, som kan høste.
Heer skole var en moderne, framtidsrettet skole med landets største skolelandskap, men det var et skår i gleden. Byggeregnskapet viste en betydelig overskridelse. Partiet forlangte å få vite hvordan det kunne skje – uten at det fikk noen praktiske konsekvenser.
Frognhallen og Seierstenstadion utgjør et flott, sentralt beliggende idrettsanlegg som kommunen kan være stolt av. (Foto: Kay Olav Winther d.e.)
I desember 1970 opptrer Frognhallen for første gang i partiets møteprotokoller. Tidligere har lokalpartiet og ungdomslaget omtalt et eventuelt kommunal bygg på Seiersten som ”Samfunnshuset”. Nå kalles det ”Idrettshallen”. Men det har i alle fall tatt skrittet over fra tankestadiet til sakskartet. En stor sak for partiet er i emning. Styret avviser likevel å behandle saken, men det skyldes ikke at man er negative til tanken
Partiet – og ikke minst arbeiderungdomslaget – hadde kjempet for samfunnshus med idrettshall i mange år. De kunne bare ikke bli enige om hvor det burde ligge. På Seiersten sa de unge, og pådro seg de ”voksnes” vrede fordi de stod på for samfunnshus på Seiersten og ikke ville høre på ”fornuft”.
I 1970 var lokaliseringsdebatten mer eller mindre over. Kommunene var slått sammen, og de ivrigste Drøbak-patriotene hadde vent seg til tanken. Men planene var ikke helt klare. Derfor ville partiet vente. Når tegninger og beskrivelse foreligger, skal saken bli behandlet på behørig måte, sa det, og slik gikk det.
Frognhallen kostet etter alle solemerker 7 595 000 kroner. Det var mye penger. Var den verdt pengene, og ville den bli brukt?
Selv entusiastene var bekymret. Lenge gikk det rykter om at hallen stod tom flere kvelder i uka – noe som ikke var riktig. Det riktige var tvert i mot at både hallen, gymsalene på skolene og mange klasserom og spesialrom ble brukt hver eneste kveld i ”innesesongen”.
Ettertiden har vist at byggingen av Heer skole og Frognhallen var fornuftige investeringer i et bedre tilbud til barn og unge – både på dagtid og kveldstid.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar