Krisesenter

Drøbak-Frogn Arbeiderkvinnelag mente at det var behov for krisesenter for mishandlede og forfulgte kvinner i Frogn. Det var partiet enig i, men mente at saken burde løses som et interkommunalt samarbeid.

I 1981 skrev Drøbak-Frogn Arbeiderparti til partiformennene i Enebakk, Ski, Oppegård, Vestby, Ås og Nesodden og ba dem sende to representanter til et møte i Frognhallen for å drøfte planene om en interkommunal krisesentergruppe for Follo. ”Det er tanken at denne gruppa skal forestå det videre arbeid med planene samt være den partienheten som utser representanter til styret for senteret,” hette det i innbydelsen.

Meningene om behovet for et krisesenter var delte. Toneangivende borgerlige politikere var ikke begeistret, men initiativet fra Frogn Arbeiderparti resulterte i at et interkommunalt krisesenter for Follo ble etablert i Ås. I løpet av kort tid viste det seg at senteret var nødvendig og til hjelp for mange som trengte beskyttelse.