Elektrisitet

Elektrisiteten var en forutsetning for moderne industri og arbeidsplasser. Dessuten gjorde den livet litt mer komfortabelt – spesielt for dem som bodde trangt og i mangel av hushjelp, selv måtte stå foran vedkomfyren og svette. Og så gav den bedre lys – både inne og ute.

Arbeiderpartiet i Drøbak ville ha elektrisitet og stemte for dieselkraftverk der Tento senere skulle ligge, men var bekymret for at strømmen først og fremst skulle bli til glede for de rike. Slik ble det ikke, men strømmen var dyr. De som ikke levde i overflod, måtte derfor spare.

For å måle og regulere strømforbruket ble det installert ”vipper”. Men ”vipper” eller ”overforbruksmålere”, hva var nå det? Arbeiderkvinnelaget ba E-verket holde et møte om ordningens fordeler og ulemper slik at folk flest kunne betjene disse nymotens greiene.

Løsningen med lokal kraftproduksjon viste seg snart utilstrekkelig. Sammen med Frogn og de andre Follokommunene fikk Drøbak i stand en avtale med kraftprodusentene ved Glomma. Dette var det bred politisk enighet om.

Frogn stod imidlertid over for store problemer. Folk bodde spredt og ledningsnettet ble langt og utsatt for store påkjenninger. Strømmen, som lenge var et begrenset gode i Frogn, ble fortrinnvis brukt til lys og til elektriske motorer på gårdene, men også til elektriske komfyrer, selv om folk nødig gjorde seg av med vedkomfyrene som både gav varme og var greie å ty til hvis den upålitelige elektrisiteten skulle bli borte. For plutselig kunne lyset gå. Det hørte nesten til dagens orden.