Sendrektighet

Partiet var i de årene det var i opposisjon, ofte opprørt over at alt tok så lang tid, og over at de borgerlige ikke forstod betydningen av å følge opp de initiativene som Arbeiderpartiet tok. Politisk uenighet ble ofte oppfattet som sendrektighet.

Enkelte ganger kunne man få inntrykk av at administrasjonen – godt hjulpet av det borgerlige flertallet - ønsket å provosere. I 1977 var det for eksempel ikke avsatt midler til barnehager og trygdeboliger som var viktige saker for Arbeiderpartiet. Beløpene til trafikksikring og reparasjon av eldre hus var redusert, og vannmålere og klargjøring av tomtearealer ikke nevnt. Tidligere avsetninger til vann og kloakk var vanskelige å finne igjen, og en stilling kommunen hadde fått statlige midler til, skulle ikke besettes før 1. september. Kommunen ville dermed gjøre ren butikk på saken.

Dette var for dårlig, og partiet la opp strategi for å oppnå et bedre budsjett. Et så dårlig budsjett for områder som var viktige for partiet, kunne det rett og slett ikke finne seg i, men den politiske makten hadde partiet mistet ti år tidligere. Å ville var derfor én ting, å få gjennomslag noe helt annet. Det fikk partiet bittert erfare.