Ragnar Hansen

Ragnar Hansen (Foto av bilde i Frogn kommunes ordførergalleri)

Etter den 2. verdenskrig overtok Arbeiderpartiet styringen i Frogn. Kommunen var nedslitt etter fem års okkupasjon og mange år med borgerlig styring på ”sparebluss”. Innholdet i kommunekassa var 20.000 kroner.

Ved valgene gav flertallet av velgerne sin stemme til Arbeiderpartiet. Det var Arbeiderpartiet de hadde tillit til i en vanskelig situasjon, og partiet tok ansvar. Bokettersyn av næringsdrivende førte til at 100 personer ble etterliknet for formuer som de hadde lurt unna for å slippe å bidra til finansieringen av fellesgodene og lokalsamfunnet.

Først ble politimester Paul Sandvik ordfører. Han var Arbeiderpartiets første ordfører i Drøbak siden partiets første formann, Hans P. A. Ruud, var ordfører i 1908 – året før partiet ble stiftet. Ragnar Hansen ble varaordfører. I 1947 tok han over.

Ragnar Hansen var ingen nybegynner. Han hadde vært leder for partiets bystyregruppe fra 1937 til krigen kom. Han var ekte Drøbak-gutt. Født 17. mars 1907 og vokst opp i den småborgerlige, vesle kystbyen under enkle kår. Han ble fargeriarbeider på Tento, organisert i 1935 i avd. 145 Drøbak & Frogn Kjemiske Arbeiderforening, deltok aktivt i tillitsmannsarbeidet og var bl. a. formann i fagforeningen. Fra fagbevegelsen gikk veien til politikken. Han var i flere år lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Drøbak før han fikk enda større oppgaver i arbeiderbevegelsen.

Ragnar Hansen var med i styret for Drøbak Boligbyggelag og en aktiv pådriver i arbeidet med å etablere boligbyggelaget som et instrument for partiets og kommunens sosiale boligpolitikk. Hansen var ordfører i Drøbak da kommunen kjøpte Husvikområdet av Forsvaret og la grunnlag for ny utvikling innen byens fortsatt trange grenser.

- Den harde sosiale virkeligheten i 1920- og 30-åras Drøbak sitter som spikret i hukommelsen, uttalte han i en samtale med Amta da partiet feiret sitt 75-årsjubileum i 1984.

I 1949 forlot Ragnar Hansen lokalpolitikken for å bli den første organisasjons- og opplysningssekretæren i Akershus Arbeiderparti, men der ble han ikke lenge. Han fikk større oppgaver. Allerede samme året ble han ansatt som opplysningssekretær i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og redaktør av forbundets fagblad, ”Fabrikkarbeideren”. På forbundets landsmøte i 1962 ble han valgt til hovedkasserer og medlem av forbundsstyret og landsstyret. Verv han hadde til han gikk av med pensjon i 1972.