Kollektivt medlemskap

Fagforeningene i Drøbak meldte seg kollektivt inn i Drøbak Arbeiderparti med et visst antall medlemmer. Ordningen fungerte tilsynelatende tilfredsstillende for både fagforeningene og partiet.

De kollektivt innmeldte foreningene valgte representanter til partiets representantskap. Noen somlet med å rapportere inn nye representanter. De fleste som ble valgt som representanter, var interesserte, møtte trofast og nedla et betydelig arbeid for partiet, andre tok lettere på oppgaven. Fra tid til annen tok partiet derfor kontakt med foreningene for å bedre samarbeidet.

På slutten av 50-tallet var det kommet til tre nye fagforeninger. Tidligere hadde nye foreninger kommet til partiet av seg selv. Nå tok partiet initiativ til samarbeid og ba om å få være tilstede på et styremøte. Protokollen forteller at to foreninger svarte benektende, mens den tredje, nemlig foreningen på Kåpefabrikken, meldte seg kollektivt inn med 15 medlemmer til hvert av kommunepartiene i Drøbak og Frogn.

Mot slutten av 1960-tallet og utover 1970-tallet går det kollektive medlemskapet mot sin slutt. I februar 1968 meddeler den lokale Jern- og Metall-Foreningen at deres kollektive medlemskap skal opphøre. Partiet beklager, men tar utmeldelsen til etterretning.

I 1974 tar partiet på ny kontakt med fagforeningene for å etablere nærmere kontakt og samarbeid, uten at det fører til mer enn en kortvarig forbedring.

Som en konsekvens av at organisasjonsstrukturen endres, drøfter styret om representantskapsordningen bør opphøre slik at alle medlemmer kan delta i møtene med tale og stemmerett. Styret vedtar at saken skal tas opp igjen.

Og opp igjen kommer den. I flere omganger og med forskjellige utfall. Foreløpig beholdes representantskapsordningen, men ”menige” medlemmer innbys til møtene – noen ganger med begrensede og andre ganger med fulle rettigheter.