Frogn tomteselskap

De borgerlige som hadde styrt Drøbak før krigen og det gamle Frogn fram til kommunesammenslutningen i 1962, så helst at en eventuell utbygging skjedde i regi av private grunneiere, investorer, og entreprenører. Det førte etter Arbeiderpartiets mening, til at folk med god råd, som kunne betale godt for seg, ble tilgodesett på bekostning av ”alminnelige folk”.

Dette ville partiet gjøre noe med. Kommunen måtte komme sterkere inn, kommunal stønad måtte gis til folk med alminnelige inntekter, boligrenta måtte holdes i sjakk, og det måtte bygges leiligheter – ikke bare eneboliger i luksusklassen. Og når tomter til spredt bebyggelse skulle settes ut, måtte det gjøres slik at også ”vanlig folk” kunne komme i betraktning og få mulighet til å sette seg opp en bolig.

For å demokratisere boligpolitikken og legge grunnlag for sosial boligreising hadde partiet tatt initiativ til Drøbak Boligbyggelag og Drøbak Sanerings- og Tomteselskap. Partiet kjempet målbevisst for at boligkooperasjonen skulle slippes til, og at det kommunale tomte- og saneringsselskapet skulle ta seg av grunnervelse, klargjøring av byggegrunn og utbud av tomter.

På Heer hadde tomteselskapet - som for øvrig var et samarbeidsorgan for kommunen, Drøbak Boligbyggelag og NBBL – kjøpt 300 mål, og på vesentlige deler av området bygde Boligbyggelaget eneboliger og rekkehus. Det var en slik prosedyre og en slik boligpolitikk som partiet ville ha. Nye, fine boliger som folk flest kunne ha råd til å bo i.

Senere kjøpte Tomteselskapet ytterligere grunn, bl.a. det store Skorkebergfeltet som bestod av grunn fra flere eiendommer – ikke bare gården Skorkeberg – og hvor den neste store feltutbyggingen kom.