Et politisk parti er hva det gjør.

Organisasjonen er viktig, og en forutsetning for arbeidet, men bestrebelser som ikke ender i praktisk politikk, er forfeilede eller mislykkete.

I denne oversikten over Arbeiderpartiets virke i Drøbak og Frogn, er det lagt stor vekt på de politiske initiativene partiet har tatt, de sakene det har drevet fram til virkeliggjøring – og de sakene som det har arbeidet for, men ikke har fått gjennomført fordi partiet ikke i tilstrekkelig grad har fått velgernes tillit, og fordi andre politiske partiet har hatt andre oppfatninger og valgt andre politiske løsninger.

Ikke noe parti har rett hele tiden. Når vi ser bakover, og betrakter en del av fortidens synspunkter og holdninger i lys av det som senere har skjedd, ser vi at ikke alle standpunkter som partiet har tatt gjennom tiden, har vært like framsynte og kloke. Men skal man forstå historien, er det viktig å måle det som skjedde med datidens målestokk. Etterpåklokskap er unyttig.

I dette historiske tilbakeblikket har vi forsøkt å gi eksempler på politiske initiativ og standpunkter som til sammen kan gi et noenlunde representativt bilde av Arbeiderpartiets politiske innsats i bykommunen Drøbak, herredskommunen Frogn og den sammensluttede Frogn kommune fra 1962.

Fordi det ikke med de ressursene og den tiden som har stått til rådighet, har vært mulig å gi en fullstendig oversikt over arbeidet i kommunestyre, formannskap og kommunale styrer og råd gjennom 100 år, har vi valgt å skrive om episoder som forhåpentlig kan gi et visst inntrykk av helheten.

I mange saker har vi nevnt partiets holdning og initiativ uten å kunne skrive om sakens endelige utfall. Det skyldes mangelfull dokumentasjon, men ligger også i sakens natur, fordi lokalpolitikk – ja, politikk i det hele tatt – ikke dreier seg om den korteste veien mellom forslag og vedtak. Saker som blir neglisjert, nedstemt eller oppfattet som håpløse i en gitt tid og sammenheng, kan senere bli gjennomført med stor oppslutning. I mange tilfelle vil partiene til og med kunne konkurrere om å påvise at de var først uten med forslagene.

De som leser dette tilbakeblikket vil måtte lese de episodene og bruddstykkene vi tar fram, i lys av det de selv vet – og mener – om den utviklingen som har funnet sted i den nåværende Frogn kommune siden Drøbak Arbeiderparti ble stiftet i Avholdslokalet den 7. februar 1909.

De interessante spørsmålene blir: Ville utviklingen vært den samme uten Arbeiderpartiet og dets innsats? Ville de underprivilegertes interesser vært ivaretatt på samme måte? Eller like bra? Ville vi fått en boligbygging som gjorde det mulig for folk flest å flytte fra uverdige boforhold som forårsaket sykdom og menneskelig slitasje, til leiligheter og hus med større plass og gode sanitærforhold? Ville skoleutbyggingen vært den samme? Arbeidet med å etablere arbeidsplasser? For ikke å snakke om de økonomiske løftene som ble tatt for å sikre allmennheten fri adgang til strender og sjø?

I dag er de økonomiske og sosiale forutsetningene andre enn i mellomkrigstiden og de harde årene etter 2. verdenskrig. Utfordringene er andre, og den politiske vektleggingen og prioriteringene kan bli andre. I dag har samfunnet, og den enkelte, mulighet til å bruke ressurser på å ta vare på, og utvikle med forsiktig hånd, de bygningene og det miljøet, som utgjør gamle Drøbak. Det er ikke lenger spørsmål om utedass eller toalett, vaskevannsfat eller badekar, trekkfulle, helsefarlige småhus eller massive blokker med boligkomfort.

Både den første formannen i Verneforeningen Gamle Drøbak, og han som overtok da forgjengeren plutselig døde, hadde sin bakgrunn i den lokale arbeiderbevegelsen. Karl And. Abrahamsen skiftet riktignok politisk ståsted etter hvert, men Johan Simonsen var en drivende og toneangivende kraft i det lokale Arbeiderpartiet. Hans innsats for å ta vare på de unike, kulturelle kvalitetene i det gamle Drøbaksamfunnet, illustrerer den utviklingen som fant sted etter hvert som de økonomiske og sosiale forholdene ble bedre.

Vi har lagt fram en del fakta, og har bevisst forsøkt å unnlate å trekke konklusjoner eller lede leserne til en bestemt oppfatning, der kildene ikke gir grunnlag for det. Historien er ikke en rett linje. Forhåpentlig vil de episodene og forholdene vi har trukket fram fra en mangfoldig, uensartet fortid, gi grunnlag for en realistisk og riktig oppfatning av hva som skjedde.