tirsdag 24. februar 2009

Dynastiet Simonsen

Familien Simonsen må ha vært det nærmeste man kan komme et politisk dynasti i Drøbak Arbeiderparti. Foreldrene, Gunvor og Carl, og sønnen, Johan, spilte alle en vesentlig rolle i Drøbak Arbeiderpartis - og Drøbaks - historie.

Carl
Carl August Simonsen, f. i Vestby 22.071885 d. 30.01.1965
Carl Simonsen var etter eget sigende ”fattiggutten fra Drøbak som kunne flytte inn i lensmannsgården”. Han hadde jobbet seg opp fra ingen ting. Han etablerte seg som auksjonarius, ble så forretningsfører for den lokale frivillige sykekassa og ble etter hvert eiendomsmegler.

Men først og fremst har Carl Simonsen skrevet sitt navn i Drøbaks historie som lokalpolitiker og forkjemper for avholdssaken.

Politikk og avholdssak var ved begynnelsen av forrige århundre på mange måter to sider av samme sak. De hadde som felles mål å løfte arbeiderklassen ut av fornedrelse og fattigdom, og det var ofte de samme personene som var aktive begge steder.

Slik var det også i Drøbak, der flere av arbeiderbevegelsens pionerer ikke bare var avholdsfolk, men iherdige motstandere av alkohol og forkjempere for avholdssaken. Carl Simonsen var derfor ikke alene om å kombinere de to interessene, men del av et større lokalt fellesskap.

Carl Simonsen var en evnerik person med usedvanlige talegaver, og huskes både i avholdsbevegelsen og av eldre i Drøbak, som en glimrende taler og medrivende agitator – og litt av en skuespiller.

På et møte i Horten var han spesielt veltalende og overbevisende, fortelles det i avholdsbevegelsen. Stadig kikket han på en lapp hvor det stod viktige ting som han ville legge tilhørerne på sinnet. Da applausen var stilnet, og Simonsen gått, fant formannen i arrangørforeningen den viktige lappen. Det viste seg å være en kvittering fra kolonialhandelen.

Også under partistriden i Drøbak gjorde Carl Simonsen seg kjent for å vifte med et megetsigende papir da han på stedet erklærte partifellen Løw for uttrådt av partiet fordi han hadde innbudt til et sosialdemokratisk møte og dermed bidro til å splitte partiet. Da var Simonsen revolusjonær og fulgte den radikale fløy ved å bli i partiet. Men det må ha vært i forbigående og av ren lojalitet, for i et langt liv lå Carl Simonsen trygt plassert i sentrum av arbeiderbevegelsen i Drøbak – en bevegelse som han ila seg store fortjenester for.

I 1916 vippet Carl Simonsen partiets første formann, Hans P. A. Ruud, av formannstaburetten og ble formann i Drøbak Arbeiderparti. Det var starten på en lang karriere som trofast og utholdende partisliter og lokalpolitiker i Arbeiderpartiets tjeneste. Carl Simonsen ble utnevnt til æresmedlem av Drøbak-Frogn Arbeiderparti og fikk for øvrig i april 1959 Kongens fortjenestemedalje i gull for sin samfunnsinnsats.




Gunvor Simonsen taler på 30-årsjubileet til Drøbak Arbeiderpartis kvinnegruppe i 1948. T.h. med armene over kors Carl Simonsen. Deretter Ruth og Gunnar Brynhildsen.
(Bilde utlånt avGerda Rudshaug.)



Gunvor
Gunvor Margrethe Simonsen, f. Gulliksen, f. 08.11.1882 d.
Gunvor Simonsen var gift med Carl. De utgjorde en kraftfull duo. Gunvor spilte en ikke mindre rolle i det lokale partiet enn det Carl gjorde. Protokollene viser at hun gjennom en lang årrekke hadde en avgjørende posisjon i den lokale partiorganisasjonen og i kommunepolitikken.

Hun var en drivende kraft i kvinnelaget. Stiftelsesprotokollen forteller ikke om hun var den som hadde tatt initiativet, men en senere beretning sier at hun sammen med sersjant Johan August Bonsak var den som hadde innkalt til stiftelsesmøtet i 1918. Gunvor Simonsen var bystyremedlem fra 1919 til 1951, medlem av formannskapet, varaordfører, medlem av skolestyret i 38 år, formann i vergerådet og mye, mye annet.

Lokalpolitikk er mer enn behandling av saker. Partiet er også et møtested for sosialt samvær og kulturell utveksling og utvikling. På styremøter og medlemsmøter var det ofte opplesning - av politiske skrifter og av skjønnlitteratur. I møtebok etter møtebok står det ”og så leste Carl Simonsen noen festlige stykker for oss”, eller Gunvor leste. For de leste begge to og bidro til underholdning og kulturelle opplevelser.

Også Gunvor ble utnevnt til æresmedlem av Drøbak-Frogn Arbeiderparti, og også hun ble hedret for sin samfunnsinnsats med Kongens fortjenestemedalje. Hun fikk den i sølv.

Johan
Johan Simonsen, f. i Drøbak 16. 07.1907 d. 01. 01. 1977
Allerede mens Carl og Gunvor ennå var aktive, kom sønnen Johan med – både i avholdsarbeidet og politikken. Han dukker tidlig opp i møtebøkene og framstår som en klarsynt, framtidsorientert lokalpolitiker. Lenge før de fleste andre, forstod han at framtiden for Drøbak og Frogn lå i et praktisk samarbeid som burde ende i en sammenslutning. Allerede i 1946 tok han i Drøbak Arbeidersamfunn til orde for en felles skole for ungdommen i de to kommunene, og som formann i skolestyret hadde han avgjørende innflytelse på arbeidet med å bygge ut skolevesenet i Drøbak og Frogn slik at det oppfylte kravene til et godt, framtidsrettet undervisningstilbud til ungdommen.



Johan Simonsen var i likhet med foreldrene en markant personlighet i Drøbak - og senere Drøbak-Frogn - Arbeiderparti.

Johan Simonsen var formann i det utvalget som Drøbak Arbeiderparti nedsatte for å forberede dannelsen av Drøbak Boligbyggelag, og han var i flere år boligbyggelagets sekretær.

Johan Simonsen var elektriker og i mange år montør ved e-verket i Drøbak før han ble ansatt som instruktør i Edruskapsdirektoratet.

Allerede på 60-tallet - i en tid da mange ønsket å rydde plass til framskrittet ved å rive Drøbaks gamle bebyggelse - talte Johan Simonsen for bevaring av det unike Drøbak-miljøet. Da den aller første formannen i Verneforeningen Gamle Drøbak døde, ble Johan Simonsen valgt som formann. Han beholdt formannsvervet fra 1972 til 1977 og satte punktum for den forestillingen at Drøbak-Frogn Arbeiderparti var ukritisk tilhenger av å rive småhusbebyggelsen i sentrum.

Tiden går og glemselens slør trekkes over tidligere tiders innsats og over de personene som la grunnlaget for det samfunnet vi har i dag. Carl, Gunvor og Johan Simonsen er blant de partiveteranene – og Drøbakborgerne - som ikke bør glemmes.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar