Rekvirering

Boligsituasjonen i førkrigs-Norge var ikke god, og krigen gjorde den ikke bedre. Langt utover 1950-tallet var mange familier henvist til små og dårlige husvære uten innlagt vann og tilfredsstillende sanitærutstyr.

For å skaffe boliger til dem som trengte det mest, hadde kommunene i etterkrigstiden husfordelingsnemnder som kunne rekvirere boliger og leiligheter og tildele dem til trengende. Dette var vanskelige spørsmål. De som ble fratatt disposisjonsretten over husene og leilighetene sine var misfornøyde, og de som ikke syntes at de fikk bra nok husvære raskt nok, var misfornøyde.

Drøbak-Oscarsborg Jern- og Metallarbeiderforening ba i 1949 om å få saken opp i partiets representantskap fordi foreningen var sterkt kritisk til fordelingsnemndas arbeid. Nemndas sekretær, Kåre Eek Larsen, orienterte om arbeidet og om alle vanskelighetene nemnda hadde. Det ble en omfattende debatt før partiet etter forslag fra ordfører Ragnar Hansen, vedtok å henstille til Husfordelingsnemnda å benytte sin rekvisisjonsrett til fordel for de ”barnerike familier som måtte bebo overbefolkede og helsefarlige leiligheter i Drøbak”.