Utbygging og bevaring

Mye har forandret seg i tidens løp, også partiets syn på saker og ting – for eksempel synet på utbygging og bevaring. Drøbak hadde i mellomkrigstiden og de første par tiårene etter krigen mange små og dårlige hus med svært utilfredsstillende sanitære forhold. Mange bodde til leie, til dels under kummerlige kår.

Partiet hadde to hovedmål: Flere arbeidsplasser slik at folk kunne tjene bedre og få råd til en høyere levestandard, og flere og mer moderne boliger med innlagt vann, toalett og bad. Partiet ønsket rett og slett industri og offentlige virksomheter til kommunen, og var villig til å gå langt for å få det til.

I 1966 tok ordfører Kjellberg med seg Arbeiderbladet på en ”befaring” på Parr-eiendommen ved Badeparken for å vise hvilken ”supertomt” Geografisk Oppmåling kunne få hvis institusjonen ville flytte til Drøbak. En idyllisk tomt ved fjorden med en badestrand til nærmeste nabo. 7 mål helt ned til fjorden der det kjente Søstrene Holstads Pensjonat hadde ligget. Hus til de ansatte ville ikke bli noe problem. Det skulle bygges på Holter og Heer, og kommunikasjonene med hovedstaden var de beste; buss på veien og hydrofoil på fjorden, og snart ville Drøbakbrua komme.

Journalisten er enig i at tomta er flott. Her må det kunne bygges 5-6 etasjer mot fjorden og i alle fall 3 mot landsiden uten at det vil skjemme, mener han.

I dag er mange – ikke minst partiets egne medlemmer – trolig mer enn glade over at de høytflygende planene aldri ble realisert.