Videregående skole

Drøbak hadde realskole. Partiet ønsket dessuten å få etablert yrkesundervisning. Etter at 9-årig skole ble innført, og behovet for grunnleggende opplæring var dekket, var det den videregående opplæringens tur. Smått om senn fikk Follo-kommunene videregående skoler - men ikke Frogn. Elevene fra Frogn måtte reise lange veier, hvis de i det hele tatt fikk skoleplass. Kapasiteten var for liten.

Behovet for et bedre skoletilbud til Frogn-ungdommen, ble understreket av partiets politikere i så vel kommunen som fylkeskommunen gjennom mange år. Helst ville partiet ha et bredere og mer fullverdig tilbud i Frogn som på papiret hadde videregående skole, men det var et handelskoletilbud som dessuten hadde utilfredsstillende lokaler i Drøbak sentrum.

Utvalg uten møter
I 1970 vedtok partiet å arbeide videre med ”økt skoletilbud på 16-19 årstrinnet i Frogn, i samsvar med intensjonene i Steen-komiteens innstilling”. Ønsket var å kunne gi både allmennfaglige og yrkesfaglig tilbud til Frogn-ungdommen i egen kommune fordi det ellers var få skoler og langt å reise.

Partiets utrettelige arbeid førte til at Frogn kommune nedsatte et utvalg som skulle ta initiativ over for fylket. Etter flere måneder hadde imidlertid ikke utvalget som var ledet av en av Høyres representanter, hatt et eneste møte. Dette utvalget kunne derfor partiet ikke vente på. Det holdt derfor debatten i gang.

Mange spenstige forslag kom fram. Burde man bygge ny ungdomsskole og få fylkeskommunen til å etablere videregående skole i lokalene på Seiersten? Eller: Burde en allerede overfylt Seiersten skole få avlastningslokaler i en nybygd videregående skole?

Saken kom opp i representantskapet på ny i 1977, og partiet vedtok at klassen i Drøbak burde få bedre lokaler, og at det ville arbeide for å skaffe tomt til permanent videregående skole i kommunen.

En betydelig mangel på elevplasser
I en uttalelse noen år senere pekte partiet på at fylkeskommunen selv, i utbyggingsplanen for videregående skoler, viste til mangel på elevplasser i Follo. Et betydelig antall unge var uten skoleplass, og slik ville det fortsette å være i årene framover hvis ingen ting ble gjort. Drøbak-Frogn Arbeiderparti kan ikke godta at ungdommen i Follo gis et utilstrekkelig videregående skoletilbud, og dermed dårligere utdanningsmuligheter, enn ungdom andre steder, uttalte partiet.

Sakens aktualitet fortok seg ikke. I 1980 sendte lokalpartiet brev til fylkesskolestyret hvor det forutsatte at alt ville bli gjort for å øke kapasiteten ved skolene i Follo. Fylkesskolesjefen innstilte på å ta saken til etterretning. Arbeiderpartiets gruppe tok henvendelsen på alvor og ville øke kapasiteten i Oppegård for at flere fra Follo skulle få plass, men ble nedstemt. De borgerlig bestemte at alt skulle være som det var. Videregående skole i Frogn kunne man heller ikke prioritere.

Videregående skole i Frogn
Ungdom fra Frogn måtte derfor fortsatt pendle – noen til fylkets ”utkanter” – for å få et skoletilbud. Det kunne ikke kommunepartiet sitte rolig og se på. Nå måtte det være Frogns tur. Ved valget i 1983 og ved senere valg var bygging av videregående skole en prioritert oppgave på Frogn Arbeiderpartis program, og mange initiativ ble tatt. I noen år holdt et APO-tilbud som hørte inn under skolen på Nesodden, til i et tidligere møbelutsalg i Frogn, men et ordinært skoletilbud for ungdom som søkte videregående skole, lot vente på seg.

I årsmeldingen for 1995 forteller partistyret hvordan ”Stortingstreffen”, som var et felles møte for partilagene i Follo, ble et viktig forum for å få videregående skole i Frogn inn i fylkespartiets program som en prioritert oppgave.

Og så ble Frogn videregående skole bygd.