Riving eller ikke?

Drøbak hadde gammel bebyggelse. Mange, også i partiet, så på det som noe gammelt rukkel som burde rives for å gi plass til moderne, menneskeverdige boliger. Blokker med moderne leiligheter med innlagt vann og toalett ble hilst velkommen.

I 1976 ville Grønn Hansen-gården, som Boligbyggelaget hadde satt opp, ha en del av kommunens eiendom i Osloveien 3 for å bygge garasjer. Det er greit. Huset skal rives, sa noen av de eldre i representantskapet.

Da tente den ”yngre generasjon”. Osloveien 3 skulle så absolutt ikke rives. Det var bevaringsverdig. Skulle det selges, måtte det være under den forutsetning at det ble tatt vare på.

Partiflertallet – som øyensynlig etter hvert bestod av personer som ikke hadde opplevd før- og etterkrigstidens uverdige boforhold – hadde fått øynene opp for viktigheten av å ta vare på det unike Drøbakmiljøet. Det skulle gi grunnlag for flere interessekonflikter i årene som fulgte. Også innad i partiet.