Parrgården

Parrgården var opprinnelig et staselig herskapshus nær Sorenskrivergården og sjøen i det som nå er Badeparken. Beliggenheten var enestående. Dessverre hadde eierne - inklusive kommunen - og brukerne latt huset forfalle. På 70-tallet mente mange at huset var kondemnabelt.

Partiet drøftet saken ved flere anledninger, bl.a. i 1977. Da hadde bevaringstanken slått rot. Noen mente imidlertid at Parrgården var for dårlig til at den kunne restaureres. Debatten var frisk. Det ble hevdet at partiet hadde sin del av ansvaret for at kommunens gamle hus hadde fått forfalle. Nå måtte rivingen stanse, og partiet burde ta sitt syn på miljø og bevaring av trehusmiljøet opp til ny vurdering.

Vedtaket ble at man ville vente på resultatet av de undersøkelsene som skulle settes i gang for å finne ut om Parrgården kunne bevares. Men uavhengig av dette ville partiet snarest ha en plan over verneverdige hus.

I mars 1978 behandlet partiet saken på ny. Arkitekt Borge Bringsværd orienterte om foreningen Gamle Drøbaks planer om å restaurere huset. Debatten var lang, grundig – og sprikende. En tanke om riving - alternativt restaurering – og bygging av alderspensjonat, fikk en viss oppslutning. Flere bekjente at de lenge hadde vært for riving, men var villige til å snu hvis argumentene var gode. Flere gikk inn for restaurering av huset og bevaring av miljøet.

Vedtaket ble at man villa ha vurdert om Villa Parr kunne brukes som trygdebolig eller alderspensjonat. Dessuten ønsket man kostnadsoverslag fra en frittstående fagmann. Deretter skulle saken behandles på ny.

Resultatet ble at gården ble delt i to, en del som ble solgt som privat bolig og en del som kommunen beholdt og hvor det nå er omsorgsboliger.