Skatteanslag

Skatteanslaget er kommunebudsjettenes salderingspost. Kommuneadministrasjonen beregner selvfølgelig den sannsynlige skatteinngangen, men anslaget blir aldri eksakt. Hvis man tror - eller håper - på enda større inntekter enn administrasjonen har forutsagt, kan man heve anslaget og få plass på budsjettet for saker som det ellers ikke ville vært penger til. Og omvendt. Ved å holde skatteanslaget lavt, kan de som har styringen, bruke mangel på penger som argument for å hindre opposisjonen i å reise saker eller endre prioriteringene.

De borgerlige partiene med Høyre i spissen, var på 70- og begynnelsen av 80-tallet så å si uten unntak bekymret for at skatteanslaget var for høyt. Som oftest var det en unødvendig bekymring, for skatteinngangen overgikk som regel forventningene.

F. eks. var anslaget i 1979 32 mill. og inntekten 33 mill., i 1980 var anslaget 34,7 mill. mens inntekten var vel 37mill., og i 1981 anslo man i budsjettet at skatteinngangen ville bli 42 mill. mens den i virkeligheten ble ca. 46,7 mill.

Følgene av underbudsjetteringen var at saker som det ville vært dekning for enten ble utsatt eller ikke gjennomført i det hele tatt, noe Arbeiderpartiet stadig påpekte uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på det daværende flertallet.