Næringsliv og arbeidsplasser

I motsetning til de borgerlige partiene har Arbeiderpartiet i Drøbak og Frogn vært opptatt av å skape arbeidsplasser i lokalmiljøet. Den diskusjonen om Holtskogen som pågår ved partiets 100-årsjubileum, er på mange måter en reprise på debattene fra tidligere tider.

Allerede før 1. verdenskrig var lokalpartiet oppe i konfrontasjoner med de borgerlige som ikke ville ha en låsfabrikk i det som hadde vært et industriområde, men i dag er Badeparken. Bedriften havnet i Moss.

- Det interesserer selvfølgelig ikke Høyre med prestefar i spissen å få noen bedrift eller noen virksomhet i Drøbak, skrev partiets avis, Follo Arbeiderblad i 1922. Med det følger bare arbeid og kommunister.

Etter hvert kom partiet opp i mange liknende situasjoner. Nylands verksted fikk ikke etablere seg i Vindfangerbukta, og Sildemelfabrikken var uønsket på Husvikholmen. Lukta kunne skremme turistene og plage de fastboende.

Skal vi prioritere bedrestilte pensjonister eller arbeidsløs ungdom, spurte partiets Johan Simonsen, og fikk støtte av partifellen, Richard Jensen som tok avstand fra uttrykket at man burde ”beskikke sitt hus”. – Har noen tenkt over hva de arbeidsløses hus er beskikket med? Det er nød, det!” sa han.

Trass i hard motstand, arbeidet partiet utrettelig for arbeidsplasser. Noe industri ble det etter hvert, bl. a. garveri, skofabrikk, hermetikkproduksjon, båtbyggeri og Tento som på den tiden produserte skismøring, blekk og fargestoffer.

Frogn har 1200 pendlere og 2500 arbeidsplasser, sa avtroppet partiformann Aasmund Berg til Arbeiderbladet i 1973. Pendling er sløsing med ressurser, mente han, og pekte på at partiet i motsetning til de borgerlige, ønsket et ”aktivt tiltaksapparat” for å skape ny virksomhet i kommunen.

Partiveteranen Gunnar Brynhildsen hevdet i 1976 at tilrettelegging av industriområder hadde vært forsømt ”i alle år”. Saken var på tross av initiativ fra partimedlemmer ikke tatt med i generalplanen. Flere mente at et krafttak var nødvendig for å få opp ”egendekningen”, dvs. flere lokale arbeidsplasser for kommunens innbyggere. Partiet gikk inn for tilrettelegging for industri på Holter og østover, ved Bunnefjorden og i Ottarsrudgropa.

Industriområder ble lagt ut, og en del industri, service- og lagervirksomhet etablert, men noen stor innsats for å skaffe industri og arbeidsplasser til kommunen, ble aldri gjort i de årene de borgerlige hadde styringen i kommunen.

På 2000-tallet tok private interessert initiativ til å etablere et nytt industriområde i Holtskogen. Motkreftene lot ikke vente på seg. Motstanderne av å bruke en del av kommunens ”nordmark” til industriområde, organiserte seg i foreningen ”Frognmarkas venner” som bl.a. hevder at eventuelle arbeidsplasser på Holt, ikke vil være reelle alternativer for dem som i dag pendler fra Frogn til arbeidsplasser andre steder – for eksempel i Oslo.

Frogn Arbeiderparti har gitt en betinget støtte til industriutvikling i området, men med sterke reservasjoner. Når denne beretningen skrives, er saken ennå ikke sluttbehandlet, og partiets holdning til de endelige planene er uviss.