Egen gård og avis

Fra partistiftelsen og fram til 1921 var det en slags Klondyke-stemning i Drøbakpartiet. Etter at den første kneika var passert, og 1. verdenskrig - og den russiske revolusjon - var over, strømmet medlemmene til, og medlemspengene rant inn. På et tidspunkt, før partisplittelsene ødela alt, var medlemstallet rundt 400.

”Partiet vårt vokste nesten for fort i de årene,” sier partiveteranen Carl Simonsen i en tale han holder på et av Drøbak Arbeiderpartis jubileer. ”Vi maktet nesten ikke å fordøye den store tilgangen. Vi kjøpte egen gård til 50 tusen sammen med partiene rundt i Follo, og under Trygve Lies gode ledelse i fylkespartiet, stiftet vi ”Follo Sosialdemokrat”. Den gården som Simonsen nevner, var Gulliksgården i krysset mellom Seimbakken og Niels Carlsens gate. Vegg i vegg lå Bonsakgården.



Huset til høyre i bildet er "Bonsakgården" hvor de markante partimedlemmene Petra og Johan August Bonsak bodde og drev bevertningsvirksomhet. Til venstre i bildet ses "Porten til Moskva" og huset som partiet eide, og hvor det laget "Follo Socialdemokrat". (Utlånt av Verneforeningen Gamle Drøbak)


Fra første stund møtte avisa problemer. Kjøpmennene nektet å annonsere i den. Men det fant partimedlemmene seg ikke stilltiende i. De gikk til motangrep og tillyste boikott av tre av byens forretninger. Helhjertet innsats fra partifellene hjalp i det hele tatt avisa og trykkeriet over de fleste vanskeligheter, og på relativt kort tid ble avisa i følge beretningen, den dominerende i distriktet.

Men så bestemte fylkespartiet at avisa skulle flyttes til Ski, og ”meget tyder på at det var lite heldig”, står det å lese i partiets beretning til 60-årsjubileet. Fra da av gikk avisa ”dårligere og dårligere”. I hvilken grad uttalelsen er preget av konkurranseforholdet mellom Drøbak og Ski er vanskelig å si, men etter en tid gikk avisa inn.