Vern om Gamle Drøbak

Mot slutten av 1960-tallet startet en del mennesker som var interessert i å ta vare på Drøbaks unike bygningsmiljø, å drøfte om det burde dannes en forening for dem som ville stå sammen om å bevare Drøbaks egenart. I 1971 var Verneforeningen Gamle Drøbak et faktum.

Foreningen hadde – og har - organisasjonsmessig ikke noe med Drøbak-Frogn Arbeiderparti å gjøre. Det var vel heller slik at mange så det på den måten at behovet for en verneforening langt på vei var skapt av Arbeiderpartiets velvilje over for dem som ville skifte ut gamle falleferdige og helsefarlige hus med rekkehus og boligblokker i årene etter krigen og fram til kommunesammenslutningen da Drøbak ikke lenger var preget av mangel på byggetomter.

Men mye var skjedd i Arbeiderpartiet. Det forteller møtebøkene fra representantskapsmøtene – og ikke minst møtene i Drøbak Arbeidersamfunn – en del om. Partiets Johan Simonsen var en av dem som dro verneforeningen i gang, og i 1972 ble han formann.

Men han var ikke alene om å ha fått opp øynene for de kulturverdiene som den karakteristiske trehusbebyggelsen i Gamle Drøbak representerte. De økonomiske forholdene i samfunnet var blitt bedre siden den aller første etterkrigstiden, privatøkonomien likeså. Oppussing og vedlikehold var ikke lenger uoverkommelig verken praktisk eller økonomisk. Mange hadde fått fullverdige boliger, og valgfriheten var større, ved sammenslutningen med Frogn hadde kommunen fått store nye områder som kunne disponeres til boligbygging, og innflyttingen førte – paradoksalt nok – til at kommunen fikk stadig flere innbyggere som så på Drøbak sentrum som en idyll som det ville være vel verd å ta vare på. Det var på ingen måte slik at det var innflytterne som ville rive.

At de som hadde opplevd fattigdommens Drøbak på kroppen, og som hadde tilbrakt oppveksten i små, gisne hus uten sanitærbekvemmeligheter, fortsatt ønsket å jevne ”de falleferdige rønnene” med jorda og erstatte dem med noe nytt og fullverdig fra grunnen av, kan man forstå. Men de kom tidlig i mindretall.

I dag kan ingen med rette hevde at Frogn Arbeiderparti er et ”riveparti” uten sans for de kulturelle kvalitetene som småhusbebyggelsen i Drøbak representerer.