Strandsoneplan og kulturhus

Helt fra lokalpartiets første tid har det arbeidet for å sikre allmennheten adgang til sjøen og strendene. Og like lenge har det møtt motstand. Noen ganger var argumentet fra motstanderne at kommunen ikke skulle befatte seg med slike ting, andre ganger at man måtte respektere den private eiendomsretten og for øvrig burde slippe private til – bl.a. fordi kommunen ikke hadde råd.

Arbeiderpartiets holdning har imidlertid vært at Frogn som kystkommune har et spesielt ansvar for å sikre allmennheten adgang til sjøen og for å sørge for at strendene er i en slik forfatning at de kan brukes til friluftsformål. Kommunepartiet har derfor gjennom tiden vært opptatt av å sikre kystnære områder.

Hvistendaltomta og Lehmannsbrygga
Arbeidet har ikke alltid vært kronet med hell. Hvistendaltomta og Lehmannbrygga er eksempler på sjønære områder som kommunen ikke har sikret seg. Da den opplastingstomta Sand-Andersen hadde i Havnegata, skulle selges, ville Høyre og de partiene som stod dem nærmest, sin vane tro ikke kjøpe. Flertallet – dvs. Arbeiderpartiet og de partiene det samarbeidet med - var imidlertid av en annen oppfatning, og denne gangen hadde de makt til å sette sin vilje igjennom. Bebyggelsen, bryggene, tomtegrunnen og strandkanten fra Båthavne til Hvistendaltomta ble ervervet.

Men hva skulle det brukes til? Interessene og meningene var delte. Mens enkelte mente at området med fordel kunne ligge ubebygd, etterlyste andre stadig vekk planer for en bedre utnyttelse.

Treffpunkt KAIA
Frogn Arbeiderpartiet ville sette dagsordenen for bruken av arealene og var på 1990-tallet ivrig engasjert i arbeidet med å lage en kystsoneplan for Frogn. Saken gikk igjen fra møte til møte og mange ble trukket med i arbeidet. I 1994 la partiet fram planen ”Treffpunkt KAIA”. En arbeidsgruppe i partiet hadde utredet forslag til bruk av Sand-Andersen- tomta og NOROL-tomta, dvs. Hamborgbrygga for enden av Badehusgata. Partiet vedtok at prosjektet skulle være partiets forslag til strandsoneplan, og utredningen ble senere i store trekk lagt til grunn for Strandsoneplan for Frogn.

Arbeidsgruppa som la fram prosjektskissen ”Treffpunkt KAIA” ble ledet av Aasmund Berg og var ambisiøs. Den foreslo kulturhus på Sand-Andersen-tomta. Huset skulle være en ”storstue for Frogn med muligheter for kulturaktiviteter”.


Partiet nedla stort arbeid i å lage en plan for de sjønære områdene i Drøbak sentrum, og la bl. a. fram denne, og flere andre, skisser til kulturhus på Sand-Andersentomta, eller Sjøtorget som det etter hvert er kommet til å hete. Huset er tegnet av Noralv Teigen.


Nordens Hus i Frogn
Kulturhuset skulle være et slags Nordens Hus i Frogn. I tillegg til å sikre strandlinjen for allmennheten, presenterte skissen plan for parkeringsplasser i fjellet og båtplasser ved NOROL-tomta (Hamborgbrygga). Prosjektgruppa la dessuten fram tanker om smuglermuseum og museum for marinbiologi i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Gruppa tenkte seg at prosjektet skulle finansieres av Staten, Akershus fylkeskommune, Frogn kommune og andre offentlige instanser i fellesskap.

Planen for bygging av et kulturhus på Sand-Andersentomta fikk vel egentlig aldri den oppmerksomheten den fortjente. Et firma som kalte seg ARKIMAR var villig til å påta seg arbeidet og finansiere det, men fikk ikke sjansen, da Høyre og Venstre heller ville utlyse en prosjektkonkurranse.

Dermed ”kokte” saken etter hvert bort. Partiets plan ble lagt ”død”, som protokollen sier. Bortsett fra at den, som nevnt, var blitt vedtatt med stor oppslutning som del av kommunens strandsoneplan.