For å spe på kommunens inntekter ville de borgerlige stadig selge eiendommer som kommunen eide. Imidlertid økte den kommunale virksomheten og nye ansatte, for eksempel lærere, skulle ha et sted å bo. Da var det upraktisk og uøkonomisk å måtte kjøpe nye, dyrere boliger fordi man hadde solgt de boligene kommunen eide. Partiet var derfor tilbakeholdende når det gjaldt å gå med på salg.
Men enigheten var ikke massiv. Noen ville selge visse boliger – for eksempel eiendommen Brevik, som de mente var forfallen og dyr å sette i stand, mens andre mente at tilstanden slett ikke var så dårlig.
Enden på visa ble at representantskapet ikke ville ta standpunkt til salg av kommunale eiendommer før en samlet oppgave forelå, men at huset Brevik med passende tomt skulle selges til innenbygdsboende.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar