Partisamarbeid over kommunegrensa

Samarbeidet mellom kommunepartiene i Drøbak og Frogn var ikke av ny dato. De hadde samarbeidet om konkrete saker, blant andre ”sentralskolen” på Seiersten. Etter hvert som man forstod at sammenslåing av kommunene trolig ikke var til å unngå, presset tanken om et nærmere samarbeid, kanskje en sammenslutning, seg fram.

Den 14. januar 1959 hadde to partistyrene et felles møte på Ullerud i Frogn. Fra Frogn møtte Kåre Mikalsen, Einar Høibraaten, Fredrik Eliassen, Kristian Kristiansen, Thorleif Eriksen og Einar Andersen, og fra Drøbak Alf Dahl, David Kjellberg, Willy Færgestad, Ruth Brynhildsen, Gunnar Brynhildsen, Annar Andersen, Kjell Wangen og Thorvald Andersen.

”Utvikle det felles partiarbeide”
Einar Høibraaten ledet møtet og pekte på at de to kommunepartiene burde samarbeide om både organisasjonsspørsmål og politikk, spesielt med sikte på kommunevalget i 1959. Alf Dahl var i hovedsak enig, men understreket forskjellene på landkommunen Frogn og industristedet Drøbak. Flere bl.a. Drøbaks ordfører, David Kjellberg, mente at man nå måtte se i øynene at det ville bli en felleskommune, og man burde innrette seg etter det. Han mente imidlertid at Arbeiderpartiets stilling ville kunne bli svekket ved en sammenslåing. Han påpekte for øvrig at de to kommunene i den nåværende, usikre situasjonen ikke burde gå i gang med prosjekter som mer rasjonelt kunne løses av fellskommunen.

Møtet var innom en rekke aktuelle temaer før Einar Høibraaten og Alf Dahl oppsummerte. Målet var å utvikle det felles partiarbeide, samarbeide om konkrete spørsmål av viktighet innenfor de to kommuner, utarbeide valgprogram i fellesskap og styrke partiene organisatorisk.

Etter møtet innbød Frognpartiet partifellene fra Drøbak til kameratslig samvær som ”forløp i aller beste stemning”.

Nei til samarbeidsutvalg
Som en oppfølging av møtet gjorde Frogn med støtte av Thv. Andersen i Drøbak forsøk på å få nedsatt et samarbeidsutvalg, men partiet i Drøbak gikk i mot dette. Hvis det derimot skulle ”reise seg spørsmål av felles interesse, bør styrene sammenkalles til felles møte,” svarte Drøbakpartiet.

Drøbak Arbeidersamfunn som lenge hadde vært en drivende kraft i arbeidet med å få de to kommunepartiene til å samarbeide – eller aller helst slå seg sammen - tok i januar 1961 et nytt initiativ. I et brev til kommunepartiet i Drøbak tok de til orde for ”et intimt organisasjonsmessig arbeid allerede fra nå av”. Store oppgaver, bl.a. kommunevalg og stortingsvalg ventet. Man var egentlig allerede ute i siste liten. Samfunnet la fram en detaljert liste over hva som burde gjøres.

Ja til sammenslutning
De to kommunepartiene hadde allerede felles møter om saker som angikk begge, for eksempel behandlet de syketrygden sammen. På dette møtet ble også forlagene fra Arbeidersamfunnet tatt opp, og styrene ble enige om å fremme saken for de respektive årsmøtene.

På et nytt fellesmøte 15. februar ble det enighet om å gå inn for sammenslåing av kommunene fra 1/1 1962.

Drøbak Arbeiderparti berammet sitt årsmøte til 28. februar 1961. Pkt. 4 på dagsordenen var ”Sammenslutning av partiene”.

Den videre historien kjenner vi.