Nytt rådhus

Helt fra sammenslåingen av Frogn og Drøbak i 1962, hadde kommuneadministrasjonen vært spredt. Noe lå i Drøbak sentrum, noe på Seiersten og noe på Ullerud. Altfor urasjonelt og tungvint så vel for brukerne som de ansatte, mente noen, og ville bygge nytt rådhus for å få bedre arbeidsforhold og alt under ett tak.

Men hadde kommunen råd? Hva skulle bygging av rådhus gå på bekostning av?

Partiet var enig i at arbeidsforholdene ikke var ideelle. Kunne man samle administrasjonen ville det være en fordel. Men flere i partiet hadde betenkeligheter og stilte spørsmål ved prioriteringen. Burde ikke skoleutbygging, sosialpolitiske oppgaver, vannforsyning, barnehager og nytt svømmebasseng komme først?

Partiet ønsket en konsekvens- og kostnadsanalyse, men kreftene bak ønsket om rådhus var sterke. Høyre og Fremskrittspartiet hadde flertallet, og de brukte det. Rådhuset ble vedtatt. Mot Arbeiderpartiets stemmer.

Så kom regningen i form av en ”rådhusskatt” som innbyggerne måtte være med å betale, skrev Arbeiderpartiets valgavis og siktet til høyere kommunale avgifter og utsettelse av en rekke presserende kommunale oppgaver.