Husvikholmen

At Staten eide Husvikholmen, skapte store vanskeligheter for Drøbak som trengte området, bl.a. til boliger og bedrifter som skulle gi arbeidsplasser og inntekter og berge folk fra nød og elendighet. Men Staten ville ikke selge.

I juni 1962 drøftet kommunestyret i det nye Frogn om kommunen skulle ”fastholde sin forkjøpsrett til Husvikholmen og samtidig søke Forsvarsdepartementet om å få kjøpt eiendommen”. Spørsmålet var foranlediget av at Borge Bringsværd, som drev båtbyggeri på holmen, hadde søkt om å få kjøpe en del av området.

De 15 borgerlige stemte for at kommunen skulle frasi seg forkjøpsretten slik at Bringsværd kunne kjøpe, men Arbeiderpartiets 16 ville sikre eiendommen for det offentlige og allmennheten.


Historien setter dagens debatter om eiendomsretten til og bruken av de sjønære områdene i perspektiv. (Klikk på bildet for å se lesbar versjon.)

”Framtida vil med rette kunne laste vår generasjon hvis vi ikke sikrer oss all den strand vi er i stand til,” uttalte Randi Granum. ”Disse arealer er uerstattelige for samfunnet.” Noe ettertiden vil gi henne rett i.

I 1965 gav Staten etter og ville selge holmen til Frogn kommune for 285.000 kroner. Kommunen slo til.

Selv om sammenslutningen mellom Drøbak og Frogn hadde økt kommunens areal og lagt grunnlag for både industrireising og boligbygging, var dette et unikt område som Drøbak hadde vært på jakt etter i mange tiår. Husvikholmen lå nemlig laglig til for bedrifter som trengte adgang til sjøen. Kjøp av holmen gav dessuten kommunen mulighet til å sikre strandlinjer for allmennheten. Det var lokalpartiet særlig opptatt av.

Våren 1970 ble det lagt fram forslag til regulering av del av Husvikholmen som da var i kommunal eie. Forslaget var utarbeidet av Borge Bringsværd jr. Partiet kom til at det ikke ville gå for forslaget, men be havnestyret om et alternativt forslag som bedre ville ivareta kommunens og allmennhetens interesser.