Finn kjørte mamma

Å bo på Brevik og delta i politikken i Frogn, var ingen enkel sak – verken for politikeren eller familien. Bil hadde man ikke, og buss gikk det ikke der ute, så når Randi Granum skulle på møter i herredsstyret, formannskapet eller skolestyret måtte både hun og sønnen Finn i båten. For ofte var det han som kjørte – fra han var bare guttungen.

Først skysset Finn henne fra Brevik til Nesset i båt. Derfra tok de bussen til Ullerud eller Bilitt skole hvor kommunestyre- og skolestyremøtene ble holdt - eller hjem til Harald Rød hvor en del møter fant sted.

- Ja, på Rød har jeg mange ganger ligget og hvilt eller sovet på sofaen mens møtene pågikk, forteller Finn Granum som nå er 72 år, men godt husker de mange turene, og hvor sliten han kunne være når han var skysskar for moren som var en av Arbeiderpartiets bærende krefter i landkommunen Frogn gjennom mange år.

Når møtene var over, var det ut i mørket for å ta bussen tilbake til Nesset, og så i båt over Bunnefjorden og inn til Brevik. Det kunne bli sent før de var i seng. Og dette var ingen engangsforeteelse. Møter var det stadig vekk.

- Uansett hvor trøtt jeg var, måtte jeg på skolen dagen etterpå, husker Finn.

- Men mora di måtte da også bli sliten og trøtt av lange møter og strevsomme reiser?

- Å ja, det var hun, men hun var sterk, og interessert i det hun drev med, derfor holdt hun ut, år etter år. Først i gamle Frogn kommune, og deretter i den nye felleskommunen.

- Men hvordan kom hun seg fram om vinteren?

- Da gikk hun over isen, fra Brevik og over til Kjærnes. Derfra fulgte hun veien til Nesset hvor hun tok bussen. Eller hun gikk hjemmefra til Nesset når isen lå der. Vi brukte isen i all slags vær. Det var jo rene hovedveien, det. Den lettet framkommeligheten.

- Gikk mora di fra Brevik til Kjærnes over isen, og derfra til Nesset alene i mørke og i snø? Og tilbake igjen sent på kveld etter møtenes slutt?

- Ja, hun gikk hele veien fram til hovedveien der bussen gikk, og som regel var hun alene.

- Så faren din fulgte henne, eller skysset henne, ikke?

- Nei, han var ute og fisket, han. Han måtte jo tjene til livets opphold, og hadde ikke tid til å være skysskar eller til å delta i det politiske liv.

- I dag lyder det nesten utrolig at det gikk an.

- Det var slik det var. Skulle man fram, måtte man i båt eller gå, uansett vær og uansett om det var sent eller tidlig.