Bystyregruppa

Kommunestyregruppene har som rimelig er, hatt stor betydning for utformingen og gjennomføringen av partiets politikk. Gruppelederen har hatt som oppgave å samle kreftene og innsatsen om å sette de politiske mål og vedtak som kommunepartiet har satt opp, ut i praktisk politikk.

Den som stiller til valg for Arbeiderpartiet, vet at det er partiet velgerne har gitt tillit og mandat til, og at det forventes at den enkelte representant samvittighetsfullt og lojalt følger spillets regler. Ved sjeldne tilfelle har imidlertid representanter – enten i vanvare, fordi de ikke har vært informert, eller fordi de ikke har ønsket å gi etter for flertallet – uttalt seg og stemt mot partiets vedtatte standpunkter.

I alle de årene partiet var i styringsposisjon, ble kommunens politikk i fellesskap utmeislet av bystyregruppa og partiets fremste organ, medlemsmøtet eller representantskapet. I opposisjon har samarbeidet også vært nært, men den politiske gjennomslagskraften vesentlig mindre, og i en del saker har kommunestyregruppa vært nødt til å ta standpunkt under sakens behandling. I andre saker er avgjørelsen overlatt til gruppa, og i atter andre saker – for eksempel i spørsmål som gjelder skjenkepolitikk eller livssyn – har partiets organer ofte stilt gruppas medlemmer fritt. At Arbeiderpartiets folkevalgte representanter alltid stiller med bundet mandat, er derfor en myte.

Det har likevel hendt at kommunestyrerepresentanter som ikke har satt seg inn i sakene, eller ikke har deltatt i den forutgående prosessen, har skapt problemer i kommunestyret ved å tale og stemme for løsninger som partiet har vært skeptisk til, eller rent ut sagt motstander av. Men det har tilhørt sjeldenhetene. De fleste av de hundretalls partirepresentantene som gjennom tiden har sittet i kommunestyret, sektorstyrer og utvalg har vært enige, og har funnet det naturlig å støtte de alternativene som partiet – som de selv er sprunget ut fra - er blitt enig om.