Bru eller tunnel?

Tanken å bytte ut ferjetrafikken med bruforbindelse over fjorden, er gammel. Den preget det politiske sakskartet i Drøbak og Frogn gjennom mange år. Fra å være et meget ønskelig alternativ som skulle skaffe trafikk, næring og utvikling til Drøbak – og senere til Frogn – ble brua etter hvert noe mange for en hver pris ville unngå.

Brua ble ikke mer populær av at et par av utbyggingsalternativene plasserte brufundamentene i Badeparken – alternativt ved Sundbrygga. Ikke bare svorne brumotstandere, men også personer som kunne tenke seg bru, tok avstand fra slike løsninger.

Da ideen om flyplass på Hurum dukket opp, kom saken i et nytt lys. Flyplassen ville kreve en effektiv tilbringertjeneste, for eksempel en ringbane som delvis gikk øst for Oslofjorden og krysset den over en kombinert vei- og jernbanebru. Planen forsvant igjen da flyplassen forsvant.

Men hva med tunnel? Den tekniske og teknologiske utviklingen hadde gjort en slik løsning mulig – og trolig også regningssvarende. I alle fall hvis man tok tiden til hjelp.

Frogn Arbeiderparti kom tidlig til at tunnel ville være løsningen og programfestet tunnel under Oslofjorden allerede i 1983. Flere kom etter hvert til samme resultat, men et taleført mindretall mente at en tunnel ville være uøkonomisk og dessuten miljøfiendtlig. De ville derfor beholde ferjeforbindelsen slik de fleste hadde vært enige om før tunnelplanene viste seg realistiske og gjennomførbare.

Frogn Arbeiderpartis engasjement til fordel for tunell var sterkt og vedvarende. Bl.a. ble samferdselsministeren tatt med på en spasertur i Drøbak før han deltok i et møte med lokalpartiet om de trafikkmessige utfordringene kommunen stod over for, og fikk presentert den løsningen partiet mente at kommunen var best tjent med.

En tunnel ville ikke være en sak som alene angikk Frogn. Stortinget og Akershus fylke ble engasjert, og etter at partiet fikk ordføreren i 1987 sammenkalte han ordførerne i Follokommunene til samtaler og samarbeid om saken. Meningen var klar. En tunnel ville være til beste både for trafikkavviklingen, næringsutviklingen og miljøet i området.

Det interkommunale samarbeidet var viktig for løsningen av spørsmålet om tverrforbindelse, men det fikk også langtrekkende ringvirkninger. Det ble kimen til det regionale samarbeidet som Follorådet i dag tar seg av.