Rådmann i Frogn

De borgerlige forsøkte i mange tiår å holde kommuneadministrasjonen på sparebluss. Det gjaldt i Drøbak, men i enda større grad i det gamle Frogn.

Den nye kommunen etter 1962 utviklet seg raskt. Lenge var de politiske partiene enige om å holde utgiftene til kommuneadministrasjonen så lave som mulig. Man ville ha kontorsjef som nærmest skulle være en altmuligmann, ikke rådmann. Arbeiderpartiet tok imidlertid flere ganger til orde for oppjustering av lønningene til de ansatte i kommunen.

Kravene til administrasjonen vokste. I 1970 kom spørsmålet om styrking av kommuneadministrasjonen opp igjen, og da gikk partiet inn for både rådmann og sekretær. En ny tid krevde nye løsninger – selv om det kostet.

I 1971 skulle så kommunen ansette sin første rådmann. Det ble et drama.

De ulike politiske gruppene satset på hver sine kandidater. Arbeiderpartiet stod på sin, og de borgerlige tok gruppemøte for å se om de kunne bli enige om en felles kandidat. Det ble de, men ikke en de hadde prioritert. Ordføreren nedla et tvetydig referatforbud, Arbeiderpartiet ble overkjørt og kompromisskandidaten fikk jobben.

Etter at kommunestyret hadde sagt sitt, fortsatte debatten i avisene. Den diskusjonen forsøkte ordføreren å begrense med henvisning til referatforbudet, men det lyktes ikke. Arbeiderpartiets gruppefører la i avisdebatten ikke skjul på at han mente at referatforbudet ikke ble innført av hensyn til søkerne, men for å skjule en kuvending som endte i en partipolitisk ansettelse.