Politisk verksted

Organisasjonsleddene i arbeiderbevegelsen er politiske verksteder. Slik har det vært, og slik er det.

23. november 1964 hadde Drøbak Arbeidersamfunn møte med spørsmål og svar om aktuelle kommunale saker. 36 medlemmer var til stede. Referatet illustrerer noe av den kunnskapsformidlingen, og den drøftingen av saker, som foregikk i det partipolitiske forumet som Arbeidersamfunnet var. Prosessen viser nærdemokrati på sitt beste.

Gunnar Brynhildsen orienterte om boligsektoren og tomtespørsmålet. Thorvald Andersen snakket om sosialsektoren og loven om sosial omsorg. Deretter ble ordet gitt fritt. Diskusjonen har tydelig vært ustrukturert. Spørsmålene kom opp hulter til bulter, men alle ser ut til å ha fått gitt uttrykk for det de hadde på hjertet. Innlederne, formannskapsmedlemmene og partiets representanter i styrer og råd svarte så godt de kunne.

Spredt bebyggelse?
Oskar Ermesjø ville vite om det var i orden med lån til nytt aldershjem på Villa Grande. Det var det ikke. Saken var på planstadiet. Lån kan ikke søkes før vedtak om bygging er fattet.

Kjell Wangen var bekymret for tomteprisene der Brevikbrua skal krysse Bunnefjorden. Regulering er i gang der, opplyser Seim, så det er det for tidlig å si noe om. Brattli var imot tunnel som del av påkjøringen til brua. Er tunnel vedtatt? Først må vi få reguleringsplanen, sa Alf Dahl.

Wilhelm Isaksen: Det er uøkonomisk å spre bebyggelsen. Willy Brattli: Det er uheldig å konsentrere alt i sentrum. Gunnar Brynhildsen: Reguleringsplanen som utarbeides, kan gi oss tomter og nye sentra flere steder, for eksempel i Dalsbygda.

Skal kommunen bygsle eller kjøpe skoletomt i Vindfangerbukta, lurte Thoresen på. Forsvarsdepartementet vil ikke selge svarer Jacobsen som for øvrig vil ha OBOS med i utbyggingen i kommunen. I Vestby investerer OBOS i vann og kloakk.

Wangen var enig med Brattli i å satse på flere utbyggingsområder. Han ville dessuten at kommunen skulle forelegge tomteprisspørsmålet ved brufestene for departementet.

Flere hadde ordet til replikker og oppklarende innlegg om temaer som allerede var tatt opp.
Dahl var enig i at man burde reise prisspørsmålet ”på partibasis og gå til toppen”.

På spørsmål fra Halvorsen om det snart vil bli gjort klar industritomter, svarte Brynhildsen at det foretas grunnundersøkelser på Nordre Holter og på Brodtkorbs eiendom. Husvikholmen er alle tiders tomt for industri, mente han. Vi kan ikke bare tenke boligbygging. Vi må ha arbeidsplasser også.

Isaksen: Når kloakken og vannanlegget er klart, kommer industritomtene.

Etter kaffepausen uttalte Thoresen at det måtte gjøres fortgang i forespørslene til departementet om skoletomt og industritomter.

Trygdeboligene
Det er på tide vi gjør noe med kloakkproblemene i båthavna, sa Ermesjø, som dessuten lurte på om det var god søkning til trygdeboligene. Kloakken i båthavna har vi ikke hatt tid til å gjøre noe med, svarte Brynhildsen, men vi skal ta det opp nå.

Andersen svarte at det er flere søkere til trygdeboligene enn det er plass til.

Brynhildsen: To nye tomter i Vannverksområdet, gir plass til to nye trygdeboliger.

Isaksen ville drøfte Arbeidskomiteens fullmakt til å bruke penger. Flere svarte at komiteen var omfattet av vanlige budsjettregler.

Wangen: Lions Club har fått æren for trygdeboligene.

Andersen: Boligene koster i alt 500.000 kroner. Lions har skutt inn 40.000 i den ene. Han syntes at det var fint hvis Boligbyggelaget bygger trygdeboliger på Heer.

Dahl: Boligbyggelaget kan ikke betale, bare bygge. Kanskje vi bør kombinere boliger for eldre og ungdom?

Er det satt av penger på budsjettet slik at kommunen kan yte lån og bidrag til selvhjelp for folk som skal bygge? ville Johan Simonsen vite. Thorvald Andersen svarte at sosialstyrene i Follo samarbeidet om å finne en felles løsning på dette. Det ville ta minst et år å komme fram til en løsning. Det fikk Simonsen til å replisere at det da ville bli meget vanskelig å følge opp. Det er satt av 10.000 kroner til formålet på budsjettet for 1965, kunne Jacobsen fortelle. Det er to slags ”utgifter” opplyste Andersen: Det er direkte lån, og garanti for lån.

Skoler
Kjell Wangen viste til den skolekomiteen som var nedsatt, og til at Dal skole ville koste om lag 700.00 kroner – dobbelt så mye som antatt.

Ermesjø advarte mot at formannskapet gikk inn for folkeskole på Sagajordet nå. Isaksen mente at man måtte spare i skolesektoren. Skolestyret foreslo å engasjere arkitekt og utarbeide tegninger for småskole, kunne Seim fortelle, men formannskapet gikk ikke med på dette nå.

Vil det ikke være en oppgave å få utgiftene til Dal skole ned i 500.00 kroner? ville Thorvald Andersen vite. Ja, har kommunen i det hele tatt muligheter til å finansiere Dal skole? undret Johan Simonsen. Vi må overveie om vi skal pusse opp den gamle skolen i Drøbak! sa Kjell Wangen.

Alf Dahl opplyste at kommunen må ”gå lånevegen” for å kunne bygge skolen på Dal, og til inventar får kommunen fylkesbidrag.

Skolekomiteen fikk et medlem fra hvert parti for å unngå kritikk i etterhånd, sa Jacobsen. Arbeiderpartiet er således i mindretall i komiteen. Det anser jeg som et pluss, la han til.

Reidun Dahl var betenkt. Skolepenger for å løse problemene – slik Wangen hadde vært inne på – var hun i mot.

Er det gjort noe med vann og kloakk på Seiersten? ville Wangen vite. Jacobsen svarte, men referatet forteller ikke hva svaret gikk ut på.

Formannen takket. Spesielt takket han Ruth Brynhildsen som hadde tatt initiativ til møtet. Han mente for øvrig at møtet hadde vært nyttig, og at et nytt møte av samme slag burde holdes med det første.