Nødsarbeid ja, tarifflønn nei

Fagbevegelsen i Drøbak støttet partiet, og partiet støttet fagbevegelsen. Det skyldtes historiske forhold, og at de kjempet for felles mål. Den faglige og politiske arbeiderbevegelsen var to sider av samme sak.

Både i Frogn og Drøbak fikk arbeiderne fra tid til annen problemer med arbeidsgiverne. Uenigheten kunne gjelde forskjellige forhold, men ofte dreide det seg om at arbeidsgiverne ikke ville betale den lønnen arbeiderne mente at de hadde krav på.

I 1935 nektet det borgerlige bystyreflertallet under ordfører kaptein Hersleb Adler Engers ledelse, å gi arbeiderne ved Drøbak vannverk tarifflønn. ”Her setter vi i gang arbeider for å avhjelpe arbeidsløsheten, og så kommer de som er blitt hjulpet, og sier: Vi vil ha tariff!” uttalte Venstrerepresentanten Hans Løvik i følge Frogn bygdebokverk.

Men så streiket arbeiderne, og bystyreflertallet gav etter. ”Borgerlig unnfallenhet!” raste Unge Høire-formannen som øyensynlig mente at arbeiderne ikke var verdt lønna. Det samme mente heldigvis ikke kommunestyret da det hadde fått tenkt seg om. Etter en tid gikk det også enstemmig med på at Kommuneforbundet fikk tariffavtale for de øvrige kommunalt ansatte.