Kommunesammenslåingen

Enkelte framtredende partifolk i Drøbak var mer enn skeptiske til å slå sammen Drøbak og Frogn, men byen trengte mer plass, så byutvidelse og eventuell sammenslåing dukket opp på sakskartet fra tid til annen, bl.a. i desember 1955, da Drøbak Kommunale Forening hadde sendt partiet et brev ”ang. sammenslåing”.

Representantskapet gjorde som man ofte gjør når man ikke vet hva man skal gjøre, det nedsatte en komité. Partiformannen, Alf Dahl, varaordfører Paul Hagen og Johan Simonsen fikk i oppdrag å utrede saken. Simonsen hadde allerede i 1946 foreslått felles sentralskole for de to kommunene. Drivkraften Simonsen ble formann.

I stampe
Allerede tre måneder senere kunne Simonsen orientere om arbeidet i komiteen. Orienteringen avstedkom ”en del ordskifte”. Det framgikk at saken stod i stampe og måtte ”bero inntil videre”.



Johan Simonsen var formann i utvalget som skulle finne ut hva Drøbak Arbeiderparti skulle mene om å bli slått sammen med Frogn.


Derimot hadde tanken om felles skole fått vind i seilene. Partistyrene i Drøbak og Frogn hadde drøftet saken i felles styremøte og kommet til at partiet burde ta et initiativ. En sonderende henvendelse ble sendt til kommunen. Samarbeidet om skolen bidro ventelig til en større forståelse for de fordelene en eventuell sammenslåing av kommunene kunne medføre, men noen partifeller var vanskelige å rikke.

Scheikomiteen lot seg imidlertid ikke bremse av lokal skepsis eller sendrektighet. Den avgav sin innstilling og foreslo at Drøbak og Frogn slo seg sammen. Ordfører Kjellberg orienterte i oktober 1958 representantskapet om innstillingen som han bare var måtelig fornøyd med. Flere ting var ”svake og også uriktige”, mente han. Utviklingen i Drøbak fra 1945 til dags dato hadde for eksempel komiteen helt oversett. Han nevnte flere utgifter som ville følge av en sammenslutning. Drøbak ville etter hans mening være best tjent med status quo.

19-11 for status quo
Thorvald Andersen var av en annen oppfatning. Han trodde sammenslutningen ville gi en bra og lettstyrt kommune. Han gikk inn for Scheikomiteens forslag og fremmet forslag i samsvar med det.

Forsamlingen var delt i sitt syn. De som deltok i debatten var: David Kjellberg, Thv. Andersen, Brynhildsen, Kolbjørn Johansen, Eidem, Dahl, Wangen, Arne Olsen, Hagen, Færgestad, Thoresen, Strand og Arnor Andersen.

Ved voteringen fikk Kjellbergs forslag som gikk ut på at Drøbak beholder status quo, 19 stemmer. Thv. Andersens forslag fikk 11 stemmer.

Men saken gikk sin gang mot Drøbakpartiets vilje. I 1960 kunne ordfører Kjellberg gjøre representantskapet kjent med at Kommunaldepartementet hadde pålagt kommunen å behandle saken så snart som mulig. Partiet vedtok å stille bystyrerepresentantene fritt når saken kom opp til behandling i bystyret.

Heller sammenslutning enn oppstykking
Ved avstemningen stemte 13 av de 21 representantene i Drøbak bystyre for sammenslutning. 8 stemte mot. Herredstyret i Frogn derimot, stemte enstemmig for. Arbeiderpartiet – og flertallet i de andre partiene - hadde dermed i begge kommuner vist hva det stod for, og hvor veien framover skulle gå.

Entusiasmen i Frogn for sammenslutning hadde trolig en spesiell årsak. Mange i Frogn – også Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret – mente at Frogn var en kommune i jevn framgang og en god kommune å bo i. De følte egentlig ikke noe behov for å oppgi sin selvstendighet. I 1958 fikk de imidlertid høre forlydender om at kommuneinndelingskomiteen vurderte et forslag om å dele Frogn kommune slik at én del gikk til Drøbak, én del til Ås og én del til Vestby. Tanken møtte, som naturlig var, sterk motstand i Frogn som langt heller ville gå sammen med Drøbak enn å bli stykket ut som slakt.