JOBU

Da bedriften JOBU ville flytte fra Nesodden til Frogn, ble den mottatt med åpne armer. Nye arbeidsplasser var det god bruk for, og JOBU vokste og sørget i mange år for arbeidsplasser til lokalbefolkningen og inntekter til kommunen.

På begynnelsen av 1980-tallet kjøpte Electrolux bedriften, og enkelte trodde at den skulle rustes opp, men den ble kjøpt for å bli lagt ned slik at konsernet kunne ”rasjonalisere” driften og tjene mere ved å flytte produksjonen til mer lønnsomme steder og utfase motorsaga fra Drøbak til fordel for sine egne produkter.

De kommunale myndighetene kom aldri ordentlig på banen for å overtale de nye eierne til å la bedriften forbli i kommunen. Et møte mellom kommunen og bedriften førte ikke til noe. Kommunen ble informert, og det var det.

Arbeiderpartiet engasjerte seg imidlertid sterkt i saken og etablerte et nært samarbeid med bedriftsklubben. Uttalelser ble vedtatt, partiformannen var i industridepartementet og hevdet at nedleggelse var i strid med konsesjonsvilkårene, og partiet deltok i en bred avisdebatt om saken.

I brev av 29.12.1981 til Drøbak-Frogn Arbeiderparti skriver departementet at Electrolux ikke har handlet i strid med konsesjonsvilkårene og viser til brev fra bedriften hvor det blir gitt uttrykk for at småskalaproduksjon på 20.00 sager i året er ulønnsomt, og at Drøbak-fabrikken ikke har ”brukbare lokaler for en så avansert produksjon”.

Stortingsrepresentant Terje Granerud stilte spørsmål om saken i Stortinget, men fikk samme svar som lokalpartiet hadde fått.

Konsesjonsvilkårene forutsatte imidlertid at ”dersom det i fremtiden skulle oppstå fare for nedleggelse eller vesentlige innskrenkninger i driften med derav følgende oppsigelser, plikter selskapet å oppta drøftinger med departementet for å vurdere mulighetene av at å hindre at dette finner sted”. Slike drøftinger tok departementet imidlertid aldri initiativ til, men nøyde seg med en orientering fra bedriften.

Flytting av produksjonen og nedleggelse i Drøbak var dermed ikke til å stoppe. I et brev til kommunen i 1981 sa Electrolux i fra at det ikke ville gi noen garantier for de gjenværende arbeidsplassene ved bedriften i Drøbak. I likhet med den tidligere eieren, Elkem, hevdet de at markedssituasjonen var vanskelig. Hva de tomme produksjonslokalene skulle brukes til, var det på det tidspunktet ingen som visste. Da prosessen var over, satt man igjen med store, tomme industrilokaler og et mindre serviceverksted i kommunen.