Follo kretslag av AUF

Arbeiderungdomslaget i Drøbak drev i årene før krigen, og i de første tiårene etterpå, stor aktivitet. Til tider var virksomheten av mer sosial karakter. Til andre tider var laget spesielt lokalpolitisk engasjert.

Laget hadde det meste av tiden nær kontakt med arbeiderungdomslagene i de øvrige Follo kommunene – ja, også med ungdomslag i Oslo og i kommuner i Østfold.

På et eller annet tidspunkt sluttet AUF-lagene i Follo seg sammen i et kretslag. Når dette skjedde, foreligger det ingen tilgjengelige opplysninger om.

Det finnes imidlertid noen spredte notater fra 1934 og 1935 og en protokoll med møteboker fra 21. juni 1945 til 13. april 1951. Protokollen åpner med at Gunvald Wagelie fra Ski, som Akershus Distriktslag av AUF og Arbeidernes Ungdomsfylking hadde gitt i oppdrag å ta kontakt med lagsformennene i Follo for å gjenoppta virksomheten etter fredsslutningen, gir en oversikt over arbeidet i Follo Krets av A.U.F. Der forteller han at Alf Dahl fra Drøbak var kasserer i det styret som ble valgt i november 1939.

Som løse vedlegg til protokollen, foreligger et referat fra 1933, to referater fra møter i 1934 og et referat fra 1935 - samt et nesten uleselig blåpapirkopiert referat fra et møte i 1939.

”… så mye diskusjon har jeg aldri hørt”
Notatet fra 1933 er et referat fra ”Turen til Kråkstad” som sekretæren, Sigurd Wik kaller det. ”Turen” er en reise til et møte i Follo krets av A.U.F. 13 personer fra Drøbak reiser av gårde med en innleid Treiderbuss som laget i Drøbak har betalt 50 kroner for. På Ås slutter 8 stykker fra ungdomslaget der seg til.

Sekretæren er nybegynner og skriver spontant og med åpen undring. I Kråkstad ”ble der liv om jeg så må si, for så mye diskusjon på en gang har jeg aldri hørt,” skriver han, men så er det da også det første store møtet han er på.

Han får med seg at Rich. Jensen fra Drøbak blir valgt som en av dirigentene, og skriver ellers rett fra levra og med en viss underfundighet. Om den valgrevyen Kolbotn-laget serverer, skriver han at der fikk både Høire og Quisling pepper.

Stemningen var høy, og røyken så tykk ”så vi ikke kunne se tvers over gulvet, nesten, for der røyka både gutt og jente”, men ”sånt hører vel kanskje til på så store møter,” skriver han som kom fra vesle Drøbak, og nå var kommet til den store verden i Kråkstad.

Til slutt var det dans, men mye av den ble deltakerne fra Ås og Drøbak snytt for da bilen som skulle hente dem, kom klokka 10. Likevel var de 13 fra Drøbak et minne rikere, mener referenten som håper at hele laget kan være med en annen gang. For denne moroa unner han alle sammen.

”… de forefallende misligheter”
Referatet fra 1934 er også skrevet av sekretær Sigurd Wik. Det er fra et kretsmøte som ble holdt på Åsheim kafé i Ås 7. januar 1934, og hvor det var 150 deltakere til stede. Dette referatet er nøkternt i formen – han har tydelig blitt mer garvet - men er egentlig dramatisk. Myrvoll A.U.L. foreslår at forretningsutvalget stiller sine plasser til disposisjon ”på grund av de forefallende misligheter”. Kassereren har gjort underslag, og det har ikke forretningsutvalget hindret. Mistillitsforslaget blir imidlertid forkastet.

Kretsstyret innstiller på at kretsen gir sin ”tillid til de øvrige i forretningsutvalget og vil ikke anbefale ekstraordinær generalforsamling”. Det blir også forkastet.

Et tredje forslag går ut på at regnskapet godtas med kritikk over forretningsutvalget for dets ”tilsynelatende slapphet med kasserer D.” Forslaget forutsetter at ”det sittende styre i helhet blir sittende da det ikke foreligger helt krevende forhold for ekstraordinær generalforsamling”. Den ekskluderte kasserer D. skal pålegges å ”innbetale sitt underslag med kr 10 pr. mnd. Hvis anmeldelse vil undgåes”. Dette forslaget blir vedtatt med ”overvekt i flertall”.

På møtet gjøres det en opptelling av arbeidsledige medlemmer i de lagene som er til stede. Det er nedslående lesning. Ski hadde 23 ledige, Langhus 11, Vestby 60, Kolbotn 70, Myrvold 90, Kråkstad 8, Ås 20, Oppegård 70 og Drøbak 30 ledige.

Kretsens gjeld til Drøbak
Den 16. juni 1935 er det kretsting på Ski. Fra Drøbak møtte Johan Simonsen og Jon Johnsen. Johnsen kom med i valgkomiteen.

Kretsen hadde, uvisst av hvilken grunn, opparbeidet seg økonomisk gjeld til arbeiderungdomslaget i Drøbak. Johan Simonsen deltok i debatten om regnskapet og hevdet at inntekten av kretsens sommerarrangementer måtte brukes til å dekke gjelden til Drøbak. Han fikk bl.a. støtte av distriktslagets (fylkeslagets) representant. At gjelden til Drøbaklaget skulle prioriteres, ble vedtatt.

Før møtet ble hevet fikk distriktslagets representant ordet. Han ”uttalte at Follo krets hadde vært god, og at den nu var en av de dårligste i distriktet,” men det kunne rettes på ved at styret ”arbeidet sammen og at kretsen innfridde de forpliktelser den hadde over for lagene”. Det var en direkte støtte til Drøbaklaget.

Trygve Bratteli
På kretstingets møte 1. desember 1935 var ”Frogn-laget” gjest. Både før og etter krigen hadde ungdomslaget i Drøbak personer fra Frogn som medlemmer. Denne protokollen tyder imidlertid på at Frogn – i alle fall en viss tid – har hatt eget lag. Hvorfor det var gjest og ikke møtte på linje med de andre, for eksempel laget fra Drøbak, er ikke forklart.

Drøbak møtte med fem representanter. Det var formannen, Odd Westerskov, Jon Jansen, Margit Pettersen, Marino Jensen og Kåre Evensen. Jon Jansen ble valgt inn i reisefordelingskomiteen og Margit Pettersen i valgkomiteen. Odd Westerskov deltok i debattene både om beretningen og regnskapet.

Møtet hadde to foredragsholdere. Trygve Bratteli snakket om bostedsgrupper. Etter foredraget fulgte en interessant og langvarig debatt, skriver Odd Westerskov i referatet.

Arnfinn Vik drøftet arbeiderklassens stilling til militærvesenet. Man skulle tro at det ville være et meget aktuelt og interessant tema for denne forsamlingen, men Westerskov nøyer seg med å nevne at foredraget ble holdt og hvilke fire som deltok i diskusjonen i tillegg til foredragsholderen.

Ingen fra Drøbak ble valgt til ledende verv, men revisorene og varamannen var alle fra Drøbak.

Kaninavl og bridge
I likhet med arbeiderungdomslaget i Drøbak fortsatte Follolaget sin regulære virksomhet utover i 1940 inntil de politiske partiene ble forbudt. Deretter fortsatte møtevirksomheten fordekt via Landsorganisasjonens faglige ungdomsgrupper, inntil den nazistiske pågangen for å få delta ut over i 1942 ble for stor. Etter hvert gikk flere av medlemmene over til illegalt arbeid, kamuflert som medlemskap i brigdeklubber, kaninavlsforeninger m.v. for å kunne drive så åpenlyst som mulig. Andre kamerater dannet ”celler”, skriver kretslaget.

Den 24. mai 1945 ble lokallagene i Follo krets sammenkalt til møte i Ski. Drøbak AUL var ikke til stede. Møteboka fra et møte som ble holdt en måned senere, forteller at det er kommet melding om oppstart fra ni lag. Drøbak AUL er nevnt blant de lagene som man mangler forbindelse med, og laget er ikke nevnt blant de lagene som i 1945 er ”tilsluttet Follo Krets av A.U.F.”.

I kretslagsprotokollen skriver Wagelie at mange lagsmedlemmer fortsatt er hindret i å oppta lagsarbeidet fordi de fortsatt er i tjeneste i HS (hjemmestyrkene). Dette er årsaken til at flere av lagene ikke er kommet i gang mener han. Om dette er årsaken til at laget i Drøbak ikke møter på kretsmøtene, skal være usagt, men det er jo en mulighet – selv om lokallaget i Drøbak hadde sitt første møte etter krigen allerede 22. juni 1945 under formannen, Gunnar Brynhildsens, ledelse.

Nytt lag i Drøbak?
Distriktslaget forberedte seg på å ta aktiv del i valgkampen foran valget i 1945. I den forbindelsen ønsket man aktive lag i så mange Follo-kommuner som mulig. I møte 28. august ble ”Forretningsutvalget pålagt å søke dannet lag i Soon, Drøbak og på Nesodden”.

Det virker overraskende all den tid Drøbak allerede hadde et lag med lange tradisjoner. Et lag som var aktivt, og en formann som hadde sittet i vervet fra før krigen, og som derfor representerte kontinuitet og var kjent for å få ting til å skje.

På det neste protokollførte møtet i distriktslaget blir det også opplyst at Drøbak er et av de lagene som har levert in ”lagsplan”. I november er Drøbak ikke nevnt blant de lagene som det mangler økonomisk oppgjør fra, og på kretsmøtet 30. januar 1946 er Drøbak A.U.L. representert uten at navnet på deltakeren er nevnt. Lenger ut på våren planlegger kretsstyret besøk hos de lagene som arbeider tungt, bl.a. laget i Drøbak.

Sakte men sikkert kommer ungdomslaget i Drøbak med i kretsens arbeid. Før årsmøtet på Ås i 1946 blir Anny Samuelsen fra Drøbak medlem av valgkomiteen og på årsmøtet blir Gunnar Brynhildsen valgt som en av to revisorer. Per Pedersen fra Drøbak er hans varamann.

Ut over i 1946 deltar ungdomslaget i møtene. Hvem som representerer laget framgår ikke, men på flere tillitsmannsmøter er Else Antonsen fra Drøbak medlem av reisefordelingskomiteen.

På halvårsmøtet våren 1947 var Gunnar Brynhildsen formann i valgkomiteen uten at det gav seg utslag i større Drøbak-representasjon i vervene. Gunnar Brynhildsen og Per Pedersen ble imidlertid valgt til revisorer. Når det gjaldt økonomi og kontrollfunksjoner, hadde representantene fra Drøbak tilsynelatende stor tillit.

Kretsmøte i kinosalen
Sommeren 1946 satte kretsstyret opp en ambisiøs møteplan for den kommende møtesesongen. Fredag 24. januar var det berammet felles lagsmøte i Drøbak. Lokallaget hadde ansvaret for opplegget og avviklingen.

150 lagsmedlemmer fra alle kanter av Follo møtte i kinosalen i Drøbak. Lokallagets leder, Per Pedersen, ønsket velkommen. Møtet ble åpnet med sangen ”Vi kommer med ungdommens elskov og tro”. Deretter holdt sosialøkonom Thoralv Solheim en interessant utredning om ”Vår økonomiske politikk”. Etter foredraget var det kaffespleis og opptreden av to medlemmer fra Drøbak-laget. Møtet ble avsluttet med kameratslig samvær.

”Drøbaklaget hadde arrangert tilstellingen på beste måte og har æren for et vel avviklet program,” skriver formannen, Gunvald Wagelie i referatet.

Møteboka forteller dessverre ikke hvem de to opptredende fra Drøbak var. På en teaterlederkonferanse som kretslaget arrangerte kort tid etterpå, deltok Gunnar Brynhildsen og Elinor Johansen fra Drøbak. Det framgår at Drøbak har vanskelig for å få noen fast teatergruppe, men laget har noen medlemmer som framfører forskjellig underholdning på møtene. Ellers er det også i Drøbak ”tramgjengen som har den største interesse”, fortelles det.

”… vesentlig bestaat i turer”
Kretslaget har stadig møter for lagene i kretsen, og driver et iherdig arbeid for å inspirere lokallagene til aktiviteter. På tillitsmannskonferansene må lagene for eksempel redegjøre for virksomheten i alles påhør. Det kan nok ha drevet fram en viss aktivitet.

På konferansen i oktober 1947 er Drøbaklagets formann, Per Pedersen, ”først i ilden” som det står. Han kan fortelle at arbeidet i sommerhalvåret har vært fint og ”vesentlig bestaat i turer”. På utemøtene har det vært mellom 40 og 65 medlemmer til stede. Ingen av de øvrige lagene som redegjør, har tilnærmelsesvis så mange aktive medlemmer som lille Drøbak.

Pedersen beretter at eldre medlemmer har falt fra. Medlemsstokken består derfor nå av ”helt nye og unge folk”. Gjennomsnittsalderen ligger på 18-19 år. Potensialet for nye medlemmer er stort. Økonomien er dårlig. Laget innbyr andre lag til møtene sine, men de dårlige forbindelsene gjør besøk vanskelige.

Laget i Drøbak har en tramgjeng på 17 medlemmer som deltar i valgkampen. Fire av lagets medlemmer står på Drøbak Arbeiderpartis liste til valget. To av disse er kumulerte.

Kretslaget hadde en stund syslet med tanken å få satt opp en ”brakke” et eller annet sted. Tanken var at brakka skulle brukes som utfartssted for lagene i kretsen. Pedersen mente at ”kretsens hytte” burde plasseres ved Langen.

Kretsstyret hadde ikke lagt noen av fellesmøtene til Drøbak dette året. Pedersen regner med at møtene er lagt der arbeidet går tyngst, og at Drøbak ikke var blant disse, men så gjerne at også hans lokallag fikk møter. Medlem av kretsstyret, Lorang Larsen, mente at det fellesmøtet kretslaget skulle ha med Follo faglige utvalg, ”muligens kunne henlegges til Drøbak”.

Nei til lag i Frogn
Per Pedersen klager over lokalene laget disponerer i Drøbak. ”Det lokalet laget benytter til sine lagsmøter er for lite, og er for øvrig stygt saa det kreves en hel del arbeid for festkomiteen for aa faa det til aa se noenlunde innbydende ut.” Trolig er det Avholdslokalet han snakker om.

”Med hensyn til opprettelse av eget ungdomslag i Frogn, uttalte formannen seg imot dette,” forteller referatet. Det har seg nemlig slik at 19 av Drøbak-lagets medlemmer er bosatt i Frogn, og mange av disse er de mest aktive. Et eget lag i Frogn ville dermed tappe Drøbak-laget for mange gode krefter, ”og sette det svært tilbake”, som det står. Drøbak A.U.L. har for eksempel to medlemmer i Frogn Arbeiderpartis representantskap, kan Pedersen fortelle.

Røde ungdoms skirenn
I hvilken grad distriktslaget befattet seg med politikk, er vanskelig å se av møtebøkene som mest inneholder opplysninger om organisasjonsforhold.

Men laget var - i en viss grad – opptatt av idrett. Et forslag fra Oppegård om å arrangere konkurranser i sommeridrett ble riktignok avvist med den begrunnelse at dette ikke var en primæroppgave for AUF, men kretslaget arrangerte ikke desto mindre skirenn. I 1945 ble det kalt ”Røde ungdoms skirenn”. Senere ble det tidvis betegnet som Follo-mesterskapet i langrenn for A.U.F. og rundt 1950 igjen som ”Røde ungdoms skirenn”. Resultatlistene forteller ikke om noen fra Drøbak deltok.

Også andre idrettsaktiviteter ble dyrket. Oppegårdlaget meldte om vanskelige organisasjonsforhold, men kunne fortelle at håndballaktiviteter holdt aktiviteten oppe og laget intakt. Kretslaget arrangerte etter hvert håndballturneringer for arbeiderungdomslagene i kretsen. Kretslaget var ellers opptatt av turer og friluftsliv. Hytteplanene stod stadig på dagsordenen, men så etter en stund ut til å stå i stampe.

I 1947 var kretslaget engasjert i en litt særegen form for friluftsaktivitet, nemlig tømmerhogst. Kretslaget oppfordret lokallaga til å ta kontakt med forsyningsnemndene for å få vite hvor laga kan hogge. Hva man skal gjøre med tømmeret eller veden, og hvem som skal tilgodeses med eventuelle inntekter, sier møtebøkene ikke noe om.

Året etter er kretslaget og lokallagene tydeligvis med og samler furukongler. Sankingen foregår i regi av Utvalget for ungdommens arbeidstiltak. Kretsen setter opp et diplom til det laget som sanker mest i forhold til medlemstallet. Inntektene er tenkt brukt til kretshytta som laget stadig arbeider med planer for. Pengene som de enkelte lagene bidrar med ved å sanke kongler, godskrives som andeler i hytta.

Drøbak-laget beskjedent i bakgrunnen
På halvårsmøtet i oktober 1947 spiller kretsens største arbeiderungdomslag fortsatt en beskjeden, tilbaketrukket rolle. Per Pedersen blir medlem av reisefordelingsnemnda, ellers glimrer Drøbak med sitt fravær på lista over tillitsvalgte for møtet. Under møtet har Per Pedersen en bemerkning til beretningen, og han tar ordet i diskusjonen om kretsen skal kjøpe eller bygsle tomt til ei hytte ved Langen.

Valgkomiteen innstilte Rolf Ringen fra Drøbak som faglig leder, men lokallaget trakk forslaget på Ringen, og Anton Add fra Kolbotn ble valgt.

Våren 1948 er Drøbak A.U.L.s innslag i kretslagets ledelse beskjeden. Per Pedersen og Ruth Kristiansen fra Drøbak velges som revisorer med Gunnar Brynhildsen og Synnøve Ermesjø som varamedlemmer.

Litt tidligere på våren var imidlertid Drøbaklaget i søkelyset. Det hadde deltatt i en fest på Nordby hvor det ble solgt alkohold, og det hadde Per Pedersen, trolig på vegne av laget, kritisert på et kretslagsmøte. Det skulle han ikke gjort – i alle fall ikke på den måten – mente kretsstyret som foruten å minne Nordby A.U.L. om at alkohol på møtene var forbudt, vedtok å ”påtale den måten saken ble tatt opp på av Per Pedersen, Drøbak A.U.L.”

På halvårsmøtet i oktober 1948 ble Per Pedersen valgt til dirigent, og Drøbak fikk mot fire stemmer plass i valgkomiteen til neste halvårsmøte.

Gjennombrudd
I 1949 skjer det imidlertid et lite gjennombrudd for representantene fra Drøbak. I tillegg til at revisorene som vanlig ble valgt blant medlemmene fra Drøbak A.U.L., ble Lars Larsen medlem av studieutvalget og Gunnar Antonsen, faglig leder. Dessuten ble Tor Hansen sekretær. Han var riktignok fra Kråkstad, men skulle senere flytte til Frogn hvor han ble et framtredende partimedlem.

Kretslagets halvårsmøte høsten 1949 fant sted i Avholdslokalet i Drøbak. Styret i kretslaget bestemte at det ikke skulle være dansefest etter møtet. Representanter for Follo Arbeiderblad, Drøbak Arbeiderparti, Drøbak Arbeiderpartis kvinnegruppe og distriktslaget ble innbudt. Dessuten ordfører Ragnar Hansen. Dette var alle naturlige gjester. Noe overraskende var det at styret mot 1 stemme vedtok ikke å innby Drøbak faglige utvalg.

Møtet gikk etter oppskriften helt til valgkomiteen foreslo å velge Haakon Gulbrandsen fra Kråkstad som sosial og faglig leder. Da tok Gunnar Brynhildsen som var til stede i egenskap av formann i Drøbak Arbeiderparti, ordet og foreslo gjenvalg av Gunnar Antonsen fra Drøbak. I stedet for å stille spørsmål ved Brynhildsens forslagsrett, trakk valgkomiteen sitt forslag, og Gunnar Antonsen ble valgt.

I april 1950 opplyser møteboka fra et kretsstyremøte at arbeiderungdomslagene på Kolbotn og i Drøbak har holdt fester til inntekt for kretslaget.

Under kretsens årsmøte i mai 1950 dukker et nytt navn fra Drøbak opp. Lillian Stubberud blir valgt til en av to sekretærer for møtet. Hun er et særdeles aktivt medlem av Drøbak A.U.L. Revisorene ble som sedvanlig valgt fra Drøbak. Ellers var ingen av de tillitsvalgte fra Drøbak Arbeiderungdomslag.

Slutt på protokollen
Siste innførsel i protokollen som begynte 21. juni 1945, er datert 13. april 1951. Da er det ikke flere sider igjen i protokollen. Men etter det vi vet fra andre kilder fortsatte aktiviteten i fire år til. Hvilken rolle Drøbak-laget spilte i denne tiden er ukjent etter som protokollen ikke har vært å finne.

Kretslaget av A.U.F. ser ikke ut til å ha spilt noen særlig politisk rolle. Lite tyder på at det har tatt opp saker eller reist krav. Politiske uttalelser kan vi heller ikke se spor av. Lagets betydning synes å ligge i den rent organisatoriske innsatsen det gjorde ved å ta initiativ til dannelse av arbeiderungdomslag og ved å legge press på lokallagene for å holde aktiviteten oppe. Og ikke minst ved at det fungerte som koordinator for samarbeidet mellom lagene i kretsen.

Den første tiden etter krigen spilte kretslaget en viktig rolle. Mye skulle bygges opp igjen, og laget ble tydelig ledet av ildsjeler – dyktige organisasjonsfolk som hadde evne til å få andre med seg. Etter hvert tyder møtebøkene på at det inntrer en viss trøtthet i organisasjonen. Når protokollen tar slutt, har organisasjonen skrantet en stund.

Møtebøkene viser at kretslaget ikke har den aktiviteten og den fastheten i organisasjonen som det hadde i den første tiden etter krigen. Referatsakene tar stadig større plass, tillitsvalgte er fraværende uten å melde i fra, protokollene kan ikke godkjennes fordi sekretæren er fraværende, nye ideer dukker opp, men ser ikke ut til å bli realisert, og saker som laget tidligere har nedlagt stort arbeid på, blir ikke fulgt opp. Planene om hytte ved Langen forsvinner for eksempel etter hvert nærmest umerkelig fra møtebøkene uten at prosjektet skrinlegges formelt. Hva som skjedde med den tomta laget bygslet av Ski kommune og ryddet med stor innsats, er så langt uvisst.

Follo krets av AUF ble tilsynelatende lagt ned våren 1955. Kanskje hadde laget oppfylt sin rolle. De mange små lokallagene forsvant. Behovet for koordinering og et aktivt forbindelsesledd avtok. Distriktslaget kom dessuten etter hvert høyere opp på banen.

I 1955 var Kjell Wangen fra Drøbak A.U.L. formann i Akershus distriktslag av A.U.F. Engasjementet hadde tatt nye veier.