Europa kommer nærmere

EF-saken medførte en del hodepine for lokalpartiet. Medlemmene var ikke så samstemte som enkelte kunne ønske.

I januar 1962 hadde representantskapet ”Fellesmarked” på dagsordenen. Journalist Anton Blom var innbudt for å orientere. Det likte ikke Thorvald Andersen. Han ville drøfte saken i grunnorganisasjonene først, og når den deretter skulle opp i representantskapet, burde det være to innledere. Han ville derfor ha saken utsatt.

Det ville ikke representantskapet, som med overveldende flertall bestemte at det ville høre på Anton Blom som allerede satt i salen. Ved avstemningen etter foredraget og diskusjonen som fulgte, erklærte 24 representanter seg enig i sentralstyrets vedtak i saken, mens 1 stemte mot. Flertallet ville imidlertid ha resultatet av fellesmarkedsforhandlingene opp til behandling i grunnorganisasjonene når det en gang forelå. Deretter ville man ta endelig standpunkt.

Senere avstod styret fra å behandle saken med den begrunnelsen at den allerede var behandlet i Akershus Arbeiderparti. Drøbak Arbeidersamfunn og A.U.L. hadde imidlertid saken på dagsordenen. A.U.L. varslet at det ville bli en protestdemonstrasjon mot EF på 1. mai. Det var styret bare måtelig begeistret for. Det håpet at dagen ville få en ”verdig feiring”, og minnet om at plakater osv. måtte godkjennes av 1. maikomiteen, samtidig som det uttrykte håp om at E.F.saken ” ikke ville prege dagen i for sterk grad”.

Det ønsket fikk det ikke oppfylt, og vi vet hvordan det senere gikk.