”Det kommer sjelden noe godt fra den kanten”

På mange fødselsattester står det: Født i Drøbak. En tid lå fødestua i Sorenskriver Ellefsens vei like bak Sorenskrivergården, senere ble den flyttet til det tidligere epidemilasarettet i Løktabakken som var tatt i bruk i 1902. Etter krigen ønsket Drøbak sanitetsforening og Drøbak Røde Kors å innrede kombinerte sykestue- og fødehjem der.

Innsamling av penger ble satt i gang ”fra Nesodden i nord til Soon i syd”, som Akershus Amtstidende skrev i 1947. 8.000 kroner burde reises før nyttår, og arbeiderbevegelsen i Drøbak og Frogn bidro med sin skjerv. Fødehjemsplassene var viktige for Drøbaks og regionens befolkning, og arbeiderbevegelsen ville gjerne bidra i ord og gjerning til at planen kunne realiseres. Einar Høibraaten fra Frogn Arbeiderparti overrakte 700 kroner. Det var overskuddet fra en fest partiet hadde avholdt på Folkvang. Dr. J. Mønnich takket skriftlig for gaven gjennom avisa.


Det gamle epidemilasarettet i Løktabakken ble i 1949 tatt i bruk som føde- og sykehjem. (Utlånt av Verneforeningen Gamle Drøbak)


I 1949 ble føde- og sykehjemmet tatt i bruk, og gjennom 20 år ble barn fra Ås, Ski, Nesodden og Drøbak hjulpet til verden der. På 1970-tallet ville imidlertid enkelte, med distriktslegen i spissen, legge ned fødehjemplassene og heller transportere fødende til Lørenskog eller Rikshospitalet. Det ville bli både billigere og tryggere, mente de.

Saken ble drøftet i Drøbak Arbeidersamfunn i 1974, og paradoksalt nok var den som varslet nedlegging, en partimann, nemlig byråsjef Egil Danielsen, som arbeidet i Sosialdepartementet, men bodde i Frogn og var aktiv i partiarbeidet her. Lokalpartiet var sterkt i mot nedlegging og temmelig fortørnet over en regional arbeidsgruppe som vendte tommelen ned.

Partiets Vilhelm Isaksen satte ord på frustrasjonen: ” Etter som formannen i komiteen er fra Ski, hadde vi i grunnen ikke ventet noe annet. Hadde fødehjemmet ligget der, ville vi sikkert kunne lest at det skulle moderniseres og utvides,” sa han og la til: ”Det kommer sjelden noe godt fra den kanten.” Det gjorde det i et hvert fall ikke i denne saken. Fødestua forsvant.

Men det var altså mot partiets vilje. For selv om en del medlemmer ønsket å legge ned fødeplassene og gjøre institusjonen til rent sykehjem, var representantskapet krystallklart da det i 1976, etter forslag fra Otto Ibenfeldt, gikk inn for at driften ved fødestua ble opprettholdt. Representantskapet mente at behovet for fødeplasser i Frogn var ”kunstig nedvurdert”. Fødestua burde derfor oppgraderes.

Slik ble det som vi vet, ikke.