Bru over Oslofjorden

Folk i Drøbak og Frogn var på 1950- og 60-tallet ganske sikre på at de skulle få bru over Oslofjorden. Det var ikke spørsmål om det ville bli bru, men om når den ville stå ferdig.

Den største – eller i alle fall mest profilerte og veltalende optimisten – var Arbeiderpartiordfører David Kjellberg. Både han og kommunepartiet var ivrige pådrivere og talte entusiastisk for bru.

I 1962 hadde Arbeiderbladet et stort oppslått intervju med ordføreren om saken. ”Satser på storbru tvers over fjorden. Den vil pumpe liv inn i Drøbak-Frogn, hvor boligmangel sinker industrireising og innflytting” var tittelen over et stort bilde av Kjellberg som fortalte at eksperter fra Norges Tekniske Høgskole drev grunnundersøkelser i fjorden med sikte på å legge forholdene til rette for bru. Kjellberg mente at brua ville komme, og at den ville trekke kjærkommen industri og etterlengtede arbeidsplasser til kommunen.

To år senere var Kjellberg ute igjen. Kommunen hadde et 30 mål stort tomteareal som var regulert og byggeklart, sa han, men det lå akkurat der bruhodet skulle komme, så det fikk de ikke brukt.

Slik gikk det likevel ikke. I 1970 vedtok partistyret å ta opp tanken om bru igjen, men enkelte, også innen partiet, var redde for at brua ville ødelegge lokalmiljøet. Saken ble stadig diskutert.

I 1977 drøftet representantskapet bruspørsmålet nok en gang. Et utvalg var i ferd med å vurdere behovet. Hva skulle partiet mene? Tidligere hadde det vært klart for, men nå hadde et enstemmig kommunestyre gått mot bru. Gruppelederen mente det var i samsvar med partiets aktuelle syn, og dette bekreftet partiet ved å slutte seg til kommunestyrets enstemmige vedtak. I stedet ville man flytte ferjeleiet slik at Drøbak kunne bli kvitt gjennomgangstrafikken selv om det ikke ble bru.

I 1993 ble saken satt på sakskartet ytterligere en gang. Som vi vet, ble det ikke noe av brua den gangen heller. Men tunnel ble det. Skjønt, det er en annen historie.