Stortingsvalget i 2006 ble en stor framgang for Frogn Arbeiderparti. Partiet gikk fram i hele landet, men framgangen i Frogn var spesielt gledelig. Den var på hele 8,1 prosent.
2265 velgere gav sin stemme til Arbeiderpartiet, opplyste partiet i en pressemelding. Det var en økning på ca. 1000 stemmer fra siste valg. Arbeiderpartiet var dermed på ny det største partiet i Frogn – regnet i antall stemmer.
Mandatfordelingen i kommunen blir dessverre ikke påvirket av det gode valget, etter som det var et stortingsvalg, men oppslutning gir likevel forpliktelser og forventninger. Frogn Arbeiderparti vil følge opp den kursendringen som regjeringen har forespeilet, sier pressemeldingen. Partiet håper at den oppslutningen det har fått i stortingsvalget også vil gi framgang ved det kommende kommunevalget.
Økt oppslutning vil sette partiet i stand til å skape et bedre lokalsamfunn og et sterkere velferdssamfunn med like rettigheter for alle, et samfunn der fellesskapsverdiene blir tatt vare på, erklærte partiet.
Viser innlegg med etiketten Valg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Valg. Vis alle innlegg
søndag 22. februar 2009
SF
Når vi ser bort fra et Venstre - som fra tid til annen hadde visse radikale tendenser, men fant seg stadig bedre til rette i den borgerlige blokken - hadde Arbeiderpartiet i årene etter partisplittelsene på 1920-tallet, i praksis vært alene på venstresiden i Drøbak- og Frogn-politikken. Det var gode år. Men så kom Sosialistisk Folkeparti.
- Partiet vårt holder flertallet med knapp margin, 16 mot de 15 borgerlige, og nå har vi attpåtil fått SF-listen, sa ordfører Kjellberg i 1967 i et forsøk på å analysere utsiktene ved det kommende kommunevalget. - Den vil på en sørgelig måte splitte arbeiderstemmene. Noen stemmer vil de vel få. Men vi både satser og håper på godt resultat, en sikring av det politiske flertall som ønsker rask og sosialt forsvarlig utbygging i Frogn.
Men slik gikk det ikke. Partiet fikk riktignok 40 prosent av stemmene, og var overlegent største parti, men det var en nedgang på 9 prosent fra valget fire år tidligere. Hele nedgangen skyldtes ikke SF – som imidlertid stakk av sted med 116 stemmer som kunne vært gode å ha. Arbeiderpartiet mistet flertallet og ordførervervet som det hadde hatt hånd om siden krigens slutt.
- Partiet vårt holder flertallet med knapp margin, 16 mot de 15 borgerlige, og nå har vi attpåtil fått SF-listen, sa ordfører Kjellberg i 1967 i et forsøk på å analysere utsiktene ved det kommende kommunevalget. - Den vil på en sørgelig måte splitte arbeiderstemmene. Noen stemmer vil de vel få. Men vi både satser og håper på godt resultat, en sikring av det politiske flertall som ønsker rask og sosialt forsvarlig utbygging i Frogn.
Men slik gikk det ikke. Partiet fikk riktignok 40 prosent av stemmene, og var overlegent største parti, men det var en nedgang på 9 prosent fra valget fire år tidligere. Hele nedgangen skyldtes ikke SF – som imidlertid stakk av sted med 116 stemmer som kunne vært gode å ha. Arbeiderpartiet mistet flertallet og ordførervervet som det hadde hatt hånd om siden krigens slutt.
onsdag 18. februar 2009
Opprør i gruppa
I 1993 hadde partiet fått valgt inn en person som ikke fant det naturlig å følge spillets regler. Han ville ikke la seg overtale til å stemme på partiets kandidater eller støtte de løsningene partiet hadde funnet fram til i fellesskap, og han gikk ut i avisa med kritikk av gruppa.
Det var ikke vanlig kost. Uenighet hadde man opplevd tidligere, sterk uenighet også, men offentlig kritikk fra en av partiets egne? Hvordan skulle man håndtere det? Innlede en debatt partimedlemmer i mellom i ”Amtas” spalter?
Man ble enige om at ordføreren, gruppelederen og kommunepartiets leder skulle ta en samtale med den opprørske og misfornøyde representanten, og situasjonen roet seg - inntil den opprørske etter eget ønske trådte ut av kommunestyret før valgperioden var utløpt.
Det var ikke vanlig kost. Uenighet hadde man opplevd tidligere, sterk uenighet også, men offentlig kritikk fra en av partiets egne? Hvordan skulle man håndtere det? Innlede en debatt partimedlemmer i mellom i ”Amtas” spalter?
Man ble enige om at ordføreren, gruppelederen og kommunepartiets leder skulle ta en samtale med den opprørske og misfornøyde representanten, og situasjonen roet seg - inntil den opprørske etter eget ønske trådte ut av kommunestyret før valgperioden var utløpt.
I opposisjon
Kommunevalget 1967 innvarslet en ny tid for lokalpartiet. Mer enn 20 år med flertall og ordfører var over. Partiet var kommet i opposisjon. En viss tilbakegang var ventet, men partiformannen, Gunnar Brynhildsen, sa til styret at han ikke hadde trodd at det skulle gå så dårlig. Han mente at manglende grep om innflytterne og 1.gangsvelgerne var årsaken til tilbakeslaget.
Høyre for fall
Den 8. juli 1987 hadde Akershus Amtstidende et stort førstesideoppslag. ”Høyre for fall – Jubel i Ap” stod det med fete typer over et stort bilde av en optimistisk ordførerkandidat, Bjørn Loge fra Arbeiderpartiet, flankert av blide partifeller.
En NMI-gallupp viste at Arbeiderpartiet lå an til å gjøre et brakvalg. Velgerne var i ferd med å få nok av Høyre og Fremskrittspartiet. Undersøkelsen tydet på at Høyre ville gå tilbake med 6 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet trolig ville gå fram med nærmere 7 poeng.
Høyres ordførerkandidat Hermann Glende mente at det måtte være investeringene i fjernvann og rådhus som hadde fått velgerne til å vende partiet ryggen.
Ja, rådhuset kanskje - som Høyre og Fremskrittspartiet trumfet igjennom uten å foreta økonomiske analyser først - men fjernvannet var ikke partiene bare enige om. Det hadde de drevet fram sammen. Bedre vannforsyning hadde stått på Arbeiderpartiets program i mange år. Og skikkelig vann ville folk ha.
Det dreide seg nok mer om slitasje, manglende tillit og personvalg. Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Bjørn Loge, hadde bred tillit og appellerte til velgere langt utenfor eget parti. Det kom nok til uttrykk da folk leverte stemmeseddelen.
En NMI-gallupp viste at Arbeiderpartiet lå an til å gjøre et brakvalg. Velgerne var i ferd med å få nok av Høyre og Fremskrittspartiet. Undersøkelsen tydet på at Høyre ville gå tilbake med 6 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet trolig ville gå fram med nærmere 7 poeng.
Høyres ordførerkandidat Hermann Glende mente at det måtte være investeringene i fjernvann og rådhus som hadde fått velgerne til å vende partiet ryggen.
Ja, rådhuset kanskje - som Høyre og Fremskrittspartiet trumfet igjennom uten å foreta økonomiske analyser først - men fjernvannet var ikke partiene bare enige om. Det hadde de drevet fram sammen. Bedre vannforsyning hadde stått på Arbeiderpartiets program i mange år. Og skikkelig vann ville folk ha.
Det dreide seg nok mer om slitasje, manglende tillit og personvalg. Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Bjørn Loge, hadde bred tillit og appellerte til velgere langt utenfor eget parti. Det kom nok til uttrykk da folk leverte stemmeseddelen.
Hvem er politikerne?
I valgavisa som ble utgitt til valget i 1979, skrev partiet:
”Det er i flertallets interesse at undergravingen av troen på og tilliten til det representative politiske demokratiet motarbeides. Hvis flere mennesker engasjerte seg i politiske spørsmål - dvs. de problemene og sakene som lokalsamfunnet må løse - hvis flere meldte seg inn i de politiske partiene og der var med på å utforme de politiske prinsipper og på å realisere den praktiske politikken, ville det berike hele det politiske miljøet.
Til dette vil mange innvende at politikk ikke er noe for dem. Det overlater de til politikerne.
Men hvem er politikerne?
Er ikke det naboen og sammen med ham eller henne et mindretall ganske alminnelige personer? Som du og jeg?
Det som skiller dem fra andre er at de ikke vender ryggen til problemene, og nøyer seg med å kritisere det andre gjør. I stedet stiller de opp og tar sin tørn. Uselvisk gjør de en politisk dugnadsjobb for lokalsamfunnet.
Enn om noen flere brettet opp ermene og tok et tak med?”
”Det er i flertallets interesse at undergravingen av troen på og tilliten til det representative politiske demokratiet motarbeides. Hvis flere mennesker engasjerte seg i politiske spørsmål - dvs. de problemene og sakene som lokalsamfunnet må løse - hvis flere meldte seg inn i de politiske partiene og der var med på å utforme de politiske prinsipper og på å realisere den praktiske politikken, ville det berike hele det politiske miljøet.
Til dette vil mange innvende at politikk ikke er noe for dem. Det overlater de til politikerne.
Men hvem er politikerne?
Er ikke det naboen og sammen med ham eller henne et mindretall ganske alminnelige personer? Som du og jeg?
Det som skiller dem fra andre er at de ikke vender ryggen til problemene, og nøyer seg med å kritisere det andre gjør. I stedet stiller de opp og tar sin tørn. Uselvisk gjør de en politisk dugnadsjobb for lokalsamfunnet.
Enn om noen flere brettet opp ermene og tok et tak med?”
Gjenoppbygging
Selv om partiorganisasjonen hadde ligget nede og ennå ikke var fullt ut restaurert ved valgene i 1945, oppnådde partiet meget gode resultater både ved stortingsvalget og kommunevalget. Forsøkene på å gi partiet og regjeringen Nygaardsvold skylda for overfallet og nederlaget i 1940, og manglende motstandkamp under krigen, prellet av. Folk gikk mann av huse for å stemme på Arbeiderpartiet.
Lokalpartiet gjorde det godt i begge valg. Ja, kommunevalget var egentlig et brakvalg. Det gav partiet flertall i bystyret og både ordføreren og varaordføreren. Paul Sandvik, som for øvrig var byens politimester, ble ordfører, og Ragnar Hansen varaordfører.
Det borgerlige Drøbak våknet opp til en tung dag. Årtiers borgerlig hegemoni var brudt. De farlige sosialistene hadde fått rent flertall. Nå kunne de ”gjøre som de ville”. Det lovte ikke godt. Men folk ville vel ta til vettet, når de fikk se hva de hadde fått i stand med den uansvarlige stemmegivningen sin. Det ville imidlertid bli fire lange år.
Men velgerne ”tok ikke til vettet”. Ved valget i 1949 fikk partiet 10 kommunestyrerepresentanter – og ordføreren. Det kunne fortsette å styre og lede utviklingen slik at Drøbak ble en bedre by å bo i, ikke bare for de bemidlede, men for folk flest. Og det kunne det holde fram med fram til 1967 – riktignok med et par korte avbrudd da Høyre fikk ordføreren ved loddtrekning.
Lokalpartiet gjorde det godt i begge valg. Ja, kommunevalget var egentlig et brakvalg. Det gav partiet flertall i bystyret og både ordføreren og varaordføreren. Paul Sandvik, som for øvrig var byens politimester, ble ordfører, og Ragnar Hansen varaordfører.
Det borgerlige Drøbak våknet opp til en tung dag. Årtiers borgerlig hegemoni var brudt. De farlige sosialistene hadde fått rent flertall. Nå kunne de ”gjøre som de ville”. Det lovte ikke godt. Men folk ville vel ta til vettet, når de fikk se hva de hadde fått i stand med den uansvarlige stemmegivningen sin. Det ville imidlertid bli fire lange år.
Men velgerne ”tok ikke til vettet”. Ved valget i 1949 fikk partiet 10 kommunestyrerepresentanter – og ordføreren. Det kunne fortsette å styre og lede utviklingen slik at Drøbak ble en bedre by å bo i, ikke bare for de bemidlede, men for folk flest. Og det kunne det holde fram med fram til 1967 – riktignok med et par korte avbrudd da Høyre fikk ordføreren ved loddtrekning.
mandag 16. februar 2009
Tidsskille i Frogn
Arbeiderpartiet hadde hatt flertall i Drøbak siden 1946 og i Frogn fra 1962, men det satte valget i 1967 en stopper for. Fra 1968 var det Høyre som hadde ordføreren.
Da Arbeiderpartiets ordfører, David Kjellberg, la fra seg ordførerklubba etter det siste kommunestyremøtet i 1967, hadde han vært ordfører i 14 år. Det hadde vært 14 gode år for Drøbak, og den senere felleskommunen, Frogn, med stor framgang på mange områder.
Etter møtet var det middag på Ullerud med taler og takksigelser fra politiske motstandere og de ansatte i kommunen til den avtroppende ordføreren. En viktig epoke i Drøbaks og Frogns historie var til ende.
Da Arbeiderpartiets ordfører, David Kjellberg, la fra seg ordførerklubba etter det siste kommunestyremøtet i 1967, hadde han vært ordfører i 14 år. Det hadde vært 14 gode år for Drøbak, og den senere felleskommunen, Frogn, med stor framgang på mange områder.
Etter møtet var det middag på Ullerud med taler og takksigelser fra politiske motstandere og de ansatte i kommunen til den avtroppende ordføreren. En viktig epoke i Drøbaks og Frogns historie var til ende.
Et brakvalg
Drøbaks Arbeider- og Socialdemokratiske Parti var ikke mer enn et år gammelt da det gikk til valg i 1910. Men det begynte ikke på bar bakke. Hans P. A. Ruud hadde samarbeidet med Venstre og gått opp løypa. Han hadde til og med vært ordfører i et Drøbak som på den tiden på mange måter var en borgerlig høyborg.
Valget i 1910 satte mange ting på hodet. Det nye partiet fikk inn sju representanter i bystyret. Det var Ruud, Fredrik Gulliksen, Hjalmar Askautrud, Julius Christophersen, Gustav Hansen, Otto Fredriksen - og Louise Fredriksen, som dermed skrev seg inn i parthistorien ved å bli dets første kvinnelige bystyrerepresentant. Med årene skulle det bli mange.
Valget i 1910 satte mange ting på hodet. Det nye partiet fikk inn sju representanter i bystyret. Det var Ruud, Fredrik Gulliksen, Hjalmar Askautrud, Julius Christophersen, Gustav Hansen, Otto Fredriksen - og Louise Fredriksen, som dermed skrev seg inn i parthistorien ved å bli dets første kvinnelige bystyrerepresentant. Med årene skulle det bli mange.
Begynnelsen
Fra første stund tok Drøbak Arbeiderparti aktiv del i lokalpolitikken. I 1904 og 1907 hadde arbeiderne I Drøbak – som da ennå ikke hadde et eget parti – stilt på liste sammen med Venstre under navnet ”Drøbak Folkeparti”. Det hadde fått Høyre til å mobilisere og danne ”Drøbaks borgerlige Vælgerforening ”for Byens Opkomst og mod socialistisk og yderliggaaende Valg i Stat og Kommune”.
Men det hjalp lite. I 1907 ble sosialisten og gårdeieren Hans P. A. Ruud valgt til ordfører ved loddtrekning. En barriere var brutt, og en ny æra var begynt.
Da det nye Arbeiderpartiet gikk til valg på eget program og med rene lister i 1910, fikk det inn sju representanter i bystyret, hvorav to i formannskapet. Det lagde bølger i andedammen. På topp stod gårdeierne Hans P. A. Ruud og Fredrik Gulliksen. Ruud, som allerede hadde vært ordfører, ble sammen med snekkermester Gustav M. Hansen, partiets representanter i formannskapet.
Det var altså ikke proletarene, men likevel overbeviste sosialister og socialdemokrater, som gikk i bresjen for partiet i lokalpolitikken. Fra 1910 av talte Arbeiderpartiets folk i Drøbak sin egen sak. Tidligere var arbeidernes sak ”ivaretatt” av velmenende borgere som mente at de best forstod hva arbeiderne trengte og hva slags samfunn vi skulle ha. Nå tok arbeiderne selv ordet.
For fattigfolk var de første tiårene på 1900-tallet usedvanlig vanskelige. Til forskjell fra mange andre hadde folk i Drøbak den fordelen at de kunne fiske - til eget bruk og til litt salg i naboskapet. Det var det ikke alle som likte. I 1911 kom det et forslag om å forby salg av ”undermålsfisk” som Frogn bygdebokverk IV kaller det. Da tok Arbeiderpartiets fremste talsmann i bystyret, Hans P. A. Ruud til motmæle:
- Et slikt forbud vil skade mange fattige i deres nu lovlige ernæring, sa han, ”ikke alene der hvor Mor sitter alene med en stor Barneflok, men ogsaa der hvor Sygdom eller Alderdommen har brudt Mandens Kraft og hensat ham til en fattig Fiskers Kampplads med en gammel Baad og et kort Fiskesnøre.”
Det var dette lokalsamfunnet Drøbak Arbeiderparti skulle virke i.
Men det hjalp lite. I 1907 ble sosialisten og gårdeieren Hans P. A. Ruud valgt til ordfører ved loddtrekning. En barriere var brutt, og en ny æra var begynt.
Da det nye Arbeiderpartiet gikk til valg på eget program og med rene lister i 1910, fikk det inn sju representanter i bystyret, hvorav to i formannskapet. Det lagde bølger i andedammen. På topp stod gårdeierne Hans P. A. Ruud og Fredrik Gulliksen. Ruud, som allerede hadde vært ordfører, ble sammen med snekkermester Gustav M. Hansen, partiets representanter i formannskapet.
Det var altså ikke proletarene, men likevel overbeviste sosialister og socialdemokrater, som gikk i bresjen for partiet i lokalpolitikken. Fra 1910 av talte Arbeiderpartiets folk i Drøbak sin egen sak. Tidligere var arbeidernes sak ”ivaretatt” av velmenende borgere som mente at de best forstod hva arbeiderne trengte og hva slags samfunn vi skulle ha. Nå tok arbeiderne selv ordet.
For fattigfolk var de første tiårene på 1900-tallet usedvanlig vanskelige. Til forskjell fra mange andre hadde folk i Drøbak den fordelen at de kunne fiske - til eget bruk og til litt salg i naboskapet. Det var det ikke alle som likte. I 1911 kom det et forslag om å forby salg av ”undermålsfisk” som Frogn bygdebokverk IV kaller det. Da tok Arbeiderpartiets fremste talsmann i bystyret, Hans P. A. Ruud til motmæle:
- Et slikt forbud vil skade mange fattige i deres nu lovlige ernæring, sa han, ”ikke alene der hvor Mor sitter alene med en stor Barneflok, men ogsaa der hvor Sygdom eller Alderdommen har brudt Mandens Kraft og hensat ham til en fattig Fiskers Kampplads med en gammel Baad og et kort Fiskesnøre.”
Det var dette lokalsamfunnet Drøbak Arbeiderparti skulle virke i.
Arbeid gir resultater
Solid og vedvarende arbeid betaler seg – også i politikken. Selv ved Stortingsvalg, er det ikke bare de store kanonene som blir lagt merke til og hørt på. I motsetning til det enkelte synes å tro, legger velgerne vekt på hvordan partiet presenterer seg og framstår lokalt.
I årsmeldingen for 2005 forteller partistyret at Arbeiderpartiet ved Stortingsvalget i Frogn økte stemmeantallet med over 1000 stemmer, og ble det største partiet i Frogn. Lokalpartiet hadde en stor del av æren for resultatet som kom som følge av en solid lokal valgkampinnsats.
Valgresultatet var en solid inspirasjon til videre arbeid, sier årsmeldingen.
I årsmeldingen for 2005 forteller partistyret at Arbeiderpartiet ved Stortingsvalget i Frogn økte stemmeantallet med over 1000 stemmer, og ble det største partiet i Frogn. Lokalpartiet hadde en stor del av æren for resultatet som kom som følge av en solid lokal valgkampinnsats.
Valgresultatet var en solid inspirasjon til videre arbeid, sier årsmeldingen.
fredag 13. februar 2009
Partiprogrammet
Å lage et valgprogram er ingen enmannsjobb. I valgavisa i 1995 kan partiet fortelle at et halvt hundre mennesker har arbeidet i over ett år med å lage partiprogrammet.
Seks utvalg har vært i sving med å gjennomgå de ulike delene av den kommunale virksomheten. Deretter er sakene drøftet av partiet i medlemsmøter.
Det programmet som partiet er kommet fram til i en slik omfattende prosess, er bindende for alle partiets representanter i kommunestyret og i de ulike kommunale styrer og utvalg. ”Dermed vet velgerne hva de stemmer på,” som valgavisa uttrykker det.
Men ikke alt kan forutsies. I løpet av en fireårsperiode må partiet ta standpunkt til saker som det ikke har vært mulig å programfeste. Ikke alle saker kan forelegges for medlemmene. Slike saker må partiets tillitsvalgte ta standpunkt til på grunnlag av de grunnleggende prinsipielle ideene partiet bygger på, og de overordnede målene partiet har, slik at beslutningsprosessen ikke stanser opp.
”Stemmer du Arbeiderpartiet, så gir du de kandidatene som står på lista, fullmakt til å gjennomføre programmet. Da stemmer du for målrettet vilje, ansvar og framdrift i kommunepolitikken. Da bidrar du til å gjøre trivsel og trygghet for alle til en realitet i Frogn kommune,” skriver partiet til slutt i denne vesle ”forelesningen” som gir velgerne en kort innføring i det politiske demokratiet som partiet er den fremste eksponenten for.
Seks utvalg har vært i sving med å gjennomgå de ulike delene av den kommunale virksomheten. Deretter er sakene drøftet av partiet i medlemsmøter.
Det programmet som partiet er kommet fram til i en slik omfattende prosess, er bindende for alle partiets representanter i kommunestyret og i de ulike kommunale styrer og utvalg. ”Dermed vet velgerne hva de stemmer på,” som valgavisa uttrykker det.
Men ikke alt kan forutsies. I løpet av en fireårsperiode må partiet ta standpunkt til saker som det ikke har vært mulig å programfeste. Ikke alle saker kan forelegges for medlemmene. Slike saker må partiets tillitsvalgte ta standpunkt til på grunnlag av de grunnleggende prinsipielle ideene partiet bygger på, og de overordnede målene partiet har, slik at beslutningsprosessen ikke stanser opp.
”Stemmer du Arbeiderpartiet, så gir du de kandidatene som står på lista, fullmakt til å gjennomføre programmet. Da stemmer du for målrettet vilje, ansvar og framdrift i kommunepolitikken. Da bidrar du til å gjøre trivsel og trygghet for alle til en realitet i Frogn kommune,” skriver partiet til slutt i denne vesle ”forelesningen” som gir velgerne en kort innføring i det politiske demokratiet som partiet er den fremste eksponenten for.
Økt frihet
- Vi har det friere i Norge nå en noen gang tidligere, sa justisminister Inger Louise Valle på et valgkampmøte som Frogn Arbeiderparti avholdt på Restaurant Gaselle i 1977. – Er det noen som har utvidet friheten til det norske folk, så er det Arbeiderpartiet, uttalte hun som et tilsvar til de borgerlige partiene som mente at Arbeiderpartiet representerte reguleringer og restriksjoner på den enkeltes frihet.
Hun pekte på at det fortsatt er behov for reformer. Forretningsbankene styres av en ”sosialt begrenset krets” og Høyre kjemper for ”de få, de rike og de sterke”. Når oljeinntektene nå begynner å komme, er det viktig at Arbeiderpartiet sitter ved makten og kan påvirke hvordan inntektene skal brukes til fellesskapets beste, uttalte Inger Louise Valle til et lydhørt publikum.
Hun pekte på at det fortsatt er behov for reformer. Forretningsbankene styres av en ”sosialt begrenset krets” og Høyre kjemper for ”de få, de rike og de sterke”. Når oljeinntektene nå begynner å komme, er det viktig at Arbeiderpartiet sitter ved makten og kan påvirke hvordan inntektene skal brukes til fellesskapets beste, uttalte Inger Louise Valle til et lydhørt publikum.
Valgmøte på Dal
”Hva har skjedd i Nordre Frogn?” satte partiet som tittel på møtet de holdt på Dal skole foran kommunevalget i 1971. Partiets ordførerkandidat, Tor Hansen, satte søkelyset på arealdisponeringen og mente at enestående og særpregede miljøer måtte beskyttes. Partiet ønsket langsiktige planer og ville sette alle krefter inn på å få fullført en generalplan. Vi kan ikke overlate arealdisponering og tomtepolitikk til tilfeldige entreprenører og boligselskaper som er ute etter økonomisk gevinst. Skal vi makte å ta vare på miljøet, må kommunen gjøre seg mer gjeldende, og befolkningen må komme sterkere med. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at det opprettes lokalutvalg i de forskjellige delene av kommunen, sa han.
Frognbeboerne selv tok opp spørsmål om kommunikasjoner, skolesentralisering med lange bussreiser for ungene, strømnettet, veilys, svømmehall i Skogbygda, vannforsyning og kloakkering og forurensning av Bunnefjorden.
Partiets representanter svarte imøtekommende på det meste, men sa at befolkningen neppe kunne regne med svømmehall på Dal, og at man vanskelig kunne tale om lange bussreiser i Frogn. Ordførerkandidaten mente at kommunen burde subsidiere busstrafikken til Nordre Frogn. Han ville også ha renovasjonsordninger i denne delen av kommunen, og dessuten ville han forby kjemiske klosetter.
Som en oppfølging av møtet laget Arne Jørstad en ”samferdselsplan for nordre del av Frogn”. Partistyret sendte planen til trafikkutvalget i kommunen slik at forslagene kunne omsettes i praktisk politikk. Men ofte er det langt mellom tanke og handling.
Frognbeboerne selv tok opp spørsmål om kommunikasjoner, skolesentralisering med lange bussreiser for ungene, strømnettet, veilys, svømmehall i Skogbygda, vannforsyning og kloakkering og forurensning av Bunnefjorden.
Partiets representanter svarte imøtekommende på det meste, men sa at befolkningen neppe kunne regne med svømmehall på Dal, og at man vanskelig kunne tale om lange bussreiser i Frogn. Ordførerkandidaten mente at kommunen burde subsidiere busstrafikken til Nordre Frogn. Han ville også ha renovasjonsordninger i denne delen av kommunen, og dessuten ville han forby kjemiske klosetter.
Som en oppfølging av møtet laget Arne Jørstad en ”samferdselsplan for nordre del av Frogn”. Partistyret sendte planen til trafikkutvalget i kommunen slik at forslagene kunne omsettes i praktisk politikk. Men ofte er det langt mellom tanke og handling.
Solidaritet og demokratisk sosialisme
”Vi vil et samfunn basert på solidaritet og demokratisk sosialisme,” skrev partiet i valgprogrammene på 80- og 90-tallet. ”I praksis betyr det rett til meningsfylt arbeid og fritid for alle, rett til utdanning, bolig og innflytelse.”
”Disse godene er ikke selvsagte,” mente partiet. ”De blir truet fra mange kanter – også i lokalsamfunnet.” Partiet ba om velgernes tillit for å kunne føre en politikk for et høyt fellesforbruk og solidariske fellesskapsløsninger.
”Disse godene er ikke selvsagte,” mente partiet. ”De blir truet fra mange kanter – også i lokalsamfunnet.” Partiet ba om velgernes tillit for å kunne føre en politikk for et høyt fellesforbruk og solidariske fellesskapsløsninger.
torsdag 12. februar 2009
Oppslutningen ved fylkestingvalgene
Etter 1995 har Arbeiderpartiet i Frogn fått flere stemmer ved fylkestingsvalget enn ved kommunevalget. Det er ikke hva man skulle vente. Ved valget i 1999 var differensen minimal, og kun på 8 stemmer. Det er ikke mer enn at forskjellen kan skyldes godkjenning av flere stemmesedler, for eksempel fordi flere sedler ved kommunevalget har vært behandlet slik at de ikke kunne godkjennes. Men det blir gjetning.
I 2003 er forskjellen noe større – nemlig 47 – men fortsatt liten. Resultatet bekrefter imidlertid tendensen, som ytterligere forsterkes fire år senere ved at hele 276 flere bruker Arbeiderpartiets stemmeseddel ved fylkestingsvalget enn ved kommunevalget.
Det foreligger ingen fakta som kan fortelle hvorfor noen velger å stemme på Arbeiderpartiet ved fylkestingsvalget, men ikke ved kommunevalget. Tallene får derfor tale for seg selv.
I 1987 var forholdet motsatt. Da valgte 235 flere velgere å gi sin stemme til Arbeiderpartiet ved kommunevalget enn ved fylkestingsvalget. Slik var også tendensen i 1983, men da var differensen kun 45 stemmer.
I 1995 fikk Arbeiderpartiet 1621 stemmer ved fylkestingsvalget. Det utgjør en oppslutning på 29,5 prosent av avgitte stemmer. Sosialistisk Venstreparti fikk til sammenlikning 4,9 prosents oppslutning. Kommunistpartiet fikk 5 stemmer og Rød Valgallianse 60.
Ved valget fire år senere var partiets andel av stemmene sunket til 20,12 prosent og 1145 stemmer, mens SV økte sin oppslutning til 8,05. I 2003 var tallene for Arbeiderpartiets vedkommende omtrent som ved forrige valg. 1184 personer – eller 20,4 prosent – brukte Arbeiderpartiets liste ved fylkestingsvalget. SV derimot gikk fram til 13,0 prosent oppslutning. RV stilte liste sammen med De grønne uten at det gav større oppslutning i Frogn. Kommunistene stilte ikke liste.
Fylkestingsvalget i 2003 ble en oppmuntring for Arbeiderpartiet i Frogn etter to valg med nedgang i oppslutningen. Partiet økte til 1571 stemmer og 23,1 prosent. SV hadde en merkbar tilbakegang til 7,0 prosent, mens kommunistene heller ikke denne gangen stilte liste.
Fylkestingsvalgene bekrefter ellers at Frogn er blitt en ”borgerlig” kommune. Høye er valgets vinner ved alle de fire valgene med 30,6 prosent oppslutning i 1995, 32,71 prosent i 1999, 30 prosent i 2003 og 31,1 prosent i 2007. Dessuten har Fremskrittspartiet variert mellom 12,9 og 16,9 prosent.
I 2003 er forskjellen noe større – nemlig 47 – men fortsatt liten. Resultatet bekrefter imidlertid tendensen, som ytterligere forsterkes fire år senere ved at hele 276 flere bruker Arbeiderpartiets stemmeseddel ved fylkestingsvalget enn ved kommunevalget.
Det foreligger ingen fakta som kan fortelle hvorfor noen velger å stemme på Arbeiderpartiet ved fylkestingsvalget, men ikke ved kommunevalget. Tallene får derfor tale for seg selv.
I 1987 var forholdet motsatt. Da valgte 235 flere velgere å gi sin stemme til Arbeiderpartiet ved kommunevalget enn ved fylkestingsvalget. Slik var også tendensen i 1983, men da var differensen kun 45 stemmer.
I 1995 fikk Arbeiderpartiet 1621 stemmer ved fylkestingsvalget. Det utgjør en oppslutning på 29,5 prosent av avgitte stemmer. Sosialistisk Venstreparti fikk til sammenlikning 4,9 prosents oppslutning. Kommunistpartiet fikk 5 stemmer og Rød Valgallianse 60.
Ved valget fire år senere var partiets andel av stemmene sunket til 20,12 prosent og 1145 stemmer, mens SV økte sin oppslutning til 8,05. I 2003 var tallene for Arbeiderpartiets vedkommende omtrent som ved forrige valg. 1184 personer – eller 20,4 prosent – brukte Arbeiderpartiets liste ved fylkestingsvalget. SV derimot gikk fram til 13,0 prosent oppslutning. RV stilte liste sammen med De grønne uten at det gav større oppslutning i Frogn. Kommunistene stilte ikke liste.
Fylkestingsvalget i 2003 ble en oppmuntring for Arbeiderpartiet i Frogn etter to valg med nedgang i oppslutningen. Partiet økte til 1571 stemmer og 23,1 prosent. SV hadde en merkbar tilbakegang til 7,0 prosent, mens kommunistene heller ikke denne gangen stilte liste.
Fylkestingsvalgene bekrefter ellers at Frogn er blitt en ”borgerlig” kommune. Høye er valgets vinner ved alle de fire valgene med 30,6 prosent oppslutning i 1995, 32,71 prosent i 1999, 30 prosent i 2003 og 31,1 prosent i 2007. Dessuten har Fremskrittspartiet variert mellom 12,9 og 16,9 prosent.
Arbeiderpartiet tok alt
Enkelte partimedlemmer i Drøbak fryktet at kommunesammenslutningen skulle frata Arbeiderpartiet dets sterke posisjon og flertallet i kommunestyret. Det var en unødig engstelse. Partiet fikk 16 av 31 representanter, rent flertall og både ordføreren og varaordføreren. David Kjellberg som hadde vært ordfører i Drøbak, fikk på ny ordførervervet, denne gang med partifellen Einar Høibraaten fra Frogn som varaordfører.
Allerede på det konstituerende møtet i kommunestyret oppstod det konfrontasjoner mellom flertallet og mindretallet. Arbeiderpartiet ville ha fart, men orden i sakene, og ville ansette Rolf Thorbjørnsen som kontorsjef i den nye kommunen. Det ville ikke de borgerlige. De ville se tiden an og bare konstituere ham. Det ble en lang og til dels hissig debatt, før Arbeiderpartiet brukte flertallet og ansatte Rolf Thorbjørnsen som kontorsjef i den nye kommunen.
Etter møtet skrev Venstrekvinnen Astri Frisak et harmdirrende leserbrev i Amta der hun mente at man ikke hadde fått et nytt kommunestyre, men at Drøbak bystyre nå var flyttet til Frogn med fiks ferdige standpunkter avgjort i hemmelige gruppemøter, og med ”døve ører til argumenter som går i mot”. Kommunestyret er gjort til en forsamling som skal strø sand på det ”som er ferdiglavet på forhånd”, mente hun. Mindretallet kan tie. ”En karikatur av den – én gang – frie tanke hos vårt folk.”
I likhet med enkelte andre lokalpolitikere mente hun vel egentlig i klartekst at flertallet oftere burde gi etter for mindretallet – som hun selv tilhørte, men selve hensikten med frie valg, å vinneflertall for å kunne gjennomføre partiets politikk, kan hun ikke ha forstått. Men det var hun ikke alene om.
Arbeiderpartiets David Kjellberg var ordfører i bykommunen Drøbak og ble ordfører i den nye kommunen Frogn. (Foto av bilde i ordførergalleriet i Frogn rådhus. Tegning: Linge.)
Allerede på det konstituerende møtet i kommunestyret oppstod det konfrontasjoner mellom flertallet og mindretallet. Arbeiderpartiet ville ha fart, men orden i sakene, og ville ansette Rolf Thorbjørnsen som kontorsjef i den nye kommunen. Det ville ikke de borgerlige. De ville se tiden an og bare konstituere ham. Det ble en lang og til dels hissig debatt, før Arbeiderpartiet brukte flertallet og ansatte Rolf Thorbjørnsen som kontorsjef i den nye kommunen.
Etter møtet skrev Venstrekvinnen Astri Frisak et harmdirrende leserbrev i Amta der hun mente at man ikke hadde fått et nytt kommunestyre, men at Drøbak bystyre nå var flyttet til Frogn med fiks ferdige standpunkter avgjort i hemmelige gruppemøter, og med ”døve ører til argumenter som går i mot”. Kommunestyret er gjort til en forsamling som skal strø sand på det ”som er ferdiglavet på forhånd”, mente hun. Mindretallet kan tie. ”En karikatur av den – én gang – frie tanke hos vårt folk.”I likhet med enkelte andre lokalpolitikere mente hun vel egentlig i klartekst at flertallet oftere burde gi etter for mindretallet – som hun selv tilhørte, men selve hensikten med frie valg, å vinneflertall for å kunne gjennomføre partiets politikk, kan hun ikke ha forstått. Men det var hun ikke alene om.
Arbeiderpartiets David Kjellberg var ordfører i bykommunen Drøbak og ble ordfører i den nye kommunen Frogn. (Foto av bilde i ordførergalleriet i Frogn rådhus. Tegning: Linge.)
12 representanter
Ved kommunevalget i 1959 økte Arbeiderpartiet antall representanter i Drøbak bystyre fra 11 til 12. Bystyret hadde 21 medlemmer. Partiet fikk 763 stemmer, 73 flere enn ved foregående valg.
Årsakene var trolig flere. Partigruppa og ordføreren gjorde en overbevisende jobb i bystyret, og partiet hadde gjennomført en aktiv og god valgkamp, bl.a. ved å lage brosjyren ”Drøbak” - av partiet kalt ”Byen Vår” - og ved å arrangere og delta i valgmøter. Et av tiltakene var et valgmøte sammen med Drøbak Høyre og Venstre på Drøbak kino. ”Dette møte, som var en rundbordskonferanse, var et meget vellykket møte,” skriver partiet i årsmeldingen, og legger til: ” I alle fall for Drøbak Arbeiderparti.”
Noe som, for så vidt, bekreftes av valgresultatet.
Årsakene var trolig flere. Partigruppa og ordføreren gjorde en overbevisende jobb i bystyret, og partiet hadde gjennomført en aktiv og god valgkamp, bl.a. ved å lage brosjyren ”Drøbak” - av partiet kalt ”Byen Vår” - og ved å arrangere og delta i valgmøter. Et av tiltakene var et valgmøte sammen med Drøbak Høyre og Venstre på Drøbak kino. ”Dette møte, som var en rundbordskonferanse, var et meget vellykket møte,” skriver partiet i årsmeldingen, og legger til: ” I alle fall for Drøbak Arbeiderparti.”
Noe som, for så vidt, bekreftes av valgresultatet.
Opp og ned
”Sorgen og Glæden, de vandrer til hobe” heter det. Slik også med valgresultatene. Stortingsvalget for perioden 1993-97 gav partifellene i Frogn mye å glede seg over. Partiet gikk fram med over 500 stemmer. Trolig skyldes det den lokale kandidaten, Kjell Engebretsen. Han stod på en plass som gav ham mulighet til å bli fast møtende medlem av Stortinget, og folk gav ham den tilliten han trengte.
tirsdag 10. februar 2009
Strandhogg i Drøbak
I juni 1981 kom en fiskerskøyte glidende inn mot Sand-Andersenbrygga. Om bord var Trygve Bratteli, Reiulf Steen og representanter for Drøbak/Frogn Arbeiderparti. Politikerne skulle delta i en valgaksjon på Drøbak torg.
Ledet av Drøbak Musikkorps gikk følget fra brygga til torget hvor usedvanlig mange var møtt fram for å se og høre de to framtredende politikerne som holdt appeller og kommenterte viktige politiske spørsmål. Besøket var en stor inspirasjon for lokalpartiet og dem som hadde ansvar for den lokale valgkampen.
Kanskje gav det seg også utslag i valgresultatet?
Ledet av Drøbak Musikkorps gikk følget fra brygga til torget hvor usedvanlig mange var møtt fram for å se og høre de to framtredende politikerne som holdt appeller og kommenterte viktige politiske spørsmål. Besøket var en stor inspirasjon for lokalpartiet og dem som hadde ansvar for den lokale valgkampen.
Kanskje gav det seg også utslag i valgresultatet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
