En del av det historiske stoffet som er lagt ut på denne bloggen, blir trykt som bok til Frogn Arbeiderpartis 100-årsjubileum. Partiformannen, Kjell Engebretsen, har skrevet et forord til boka. Forordet gjengis her.
Når Frogn Arbeiderparti ble stiftet for 100 år siden, så skjedde det i et samfunn som var svært forskjellig fra det vi ser rundt oss i dag. Mye av de vi tar som selvfølgeligheter var den gangen helt utopisk.
Utviklingen fra et klassedelt samfunn, med enorme forskjeller i levekår og fremtidsutsikter til det samfunnet vi kjenner i dag har skjedd i løpet av disse 100 årene.
En forutsetning for denne utviklingen har vært at arbeiderne organiserte seg, at de dannet et politisk parti og at de så muligheten til å forandre.
Det hadde vært en alminnelig oppfatning og forståelse i arbeiderbevegelsene rundt om i Europa, at den eneste muligheten til å forandre et samfunn lå i en klassisk revolusjon med våpen i hånd.
Det store flertallet i den skandinaviske arbeiderklassen så en annen mulighet og en annen vei til forandring. Gjennom å spre kunnskap, styrking av demokratiet og politisk makt, skulle forandringene komme. De skandinaviske landene ble omskapt til velferdssamfunn som ingen hadde trodd var mulig.
I den politiske debatten i dag er det naturlig for de konservative å forsøke å ta sin del av æren for denne utviklingen – men dersom en går gjennom historien og ser hvordan den politiske kampen har vært, så er det svært tydelig hvilke krefter som har stått for forandring og utvikling og hvilke som har kjempet i mot.
Uten Arbeiderpartiet som en ledende politisk kraft ville vårt samfunn ikke ha nådd opp til det utviklingstrinn vi i dag befinner oss på. Olof Palmes kjente uttalelse ”Politikk er å ville” har gått som en rød tråd gjennom vår historie. Viljen til forandring, viljen til å skape et solidarisk samfunn og viljen til en rettferdig verdensorden.
Men i tillegg til viljen har norsk arbeiderbevegelse også hatt evnen. Evnen til å få til det man vil.
Frogn Arbeiderparti har vært en del av dette, og vi har funnet det riktig å skrive ned en del av vår historie når vi nå fyller 100 år.
Jeg takker de som har påtatt seg arbeidet med å få dette gjort – og en særlig takk til Kay Olav Winther d.e. som har ført beretningen i pennen.
Kjell Engebretsen
formann i jubileumsåret
fredag 6. mars 2009
Marianne Øen
Marianne Øen
Marianne Øen var i mange år en av Frogn Arbeiderpartis mest markante personligheter med klare meninger som hun ikke var redd for å hevde.
Marianne Øen satt i flere perioder som representant for Arbeiderpartiet i Frogn kommunestyre – først fra 1975 til 1987 og deretter fra 1995 til 1999. Den siste perioden var hun Arbeiderpartiets varaordførerkandidat og leder for partiets kommunestyregruppe. Hun har vært medlem av en rekke kommunale styrer og utvalg hvor hun har vært en dyktig talsperson for de sakene og meningene partiet har stått for. I den første perioden var kampen for krisesenter for kvinner og kommunale barnehager hennes viktigste saker.
Marianne Øen var fra 1977 til og med 1979 leder i Drøbak-Frogn Arbeiderkvinnelag. Hun har også vært medlem av styret i Frogn Arbeiderparti, og har for øvrig hatt en rekke tillitsverv i den lokale arbeiderbevegelsen og styreverv i Akershus arbeiderpresse, Follo sparebank og det interkommunale krisesenteret.
Marianne Øen er født i 1943. Hun er utdannet sosinom/cand.mag. og har hatt diverse stillinger i kriminalomsorgen, sosialvesenet og i Norsk Folkehjelp, bl.a. som leder for Europaseksjonen i internasjonalavdeling med ansvar for nødhjelp og bistand i det tidligere Jugoslavia.
Marianne Øen er ikke lenger medlem av Arbeiderpartiet. Hun meldte seg ut under den første Stoltenbergregjeringen i protest mot partiledelsens privatiseringspolitikk og manglende EU-motstand.
Abonner på:
Innlegg (Atom)