Politisk verksted

Organisasjonsleddene i arbeiderbevegelsen er politiske verksteder. Slik har det vært, og slik er det.

23. november 1964 hadde Drøbak Arbeidersamfunn møte med spørsmål og svar om aktuelle kommunale saker. 36 medlemmer var til stede. Referatet illustrerer noe av den kunnskapsformidlingen, og den drøftingen av saker, som foregikk i det partipolitiske forumet som Arbeidersamfunnet var. Prosessen viser nærdemokrati på sitt beste.

Gunnar Brynhildsen orienterte om boligsektoren og tomtespørsmålet. Thorvald Andersen snakket om sosialsektoren og loven om sosial omsorg. Deretter ble ordet gitt fritt. Diskusjonen har tydelig vært ustrukturert. Spørsmålene kom opp hulter til bulter, men alle ser ut til å ha fått gitt uttrykk for det de hadde på hjertet. Innlederne, formannskapsmedlemmene og partiets representanter i styrer og råd svarte så godt de kunne.

Spredt bebyggelse?
Oskar Ermesjø ville vite om det var i orden med lån til nytt aldershjem på Villa Grande. Det var det ikke. Saken var på planstadiet. Lån kan ikke søkes før vedtak om bygging er fattet.

Kjell Wangen var bekymret for tomteprisene der Brevikbrua skal krysse Bunnefjorden. Regulering er i gang der, opplyser Seim, så det er det for tidlig å si noe om. Brattli var imot tunnel som del av påkjøringen til brua. Er tunnel vedtatt? Først må vi få reguleringsplanen, sa Alf Dahl.

Wilhelm Isaksen: Det er uøkonomisk å spre bebyggelsen. Willy Brattli: Det er uheldig å konsentrere alt i sentrum. Gunnar Brynhildsen: Reguleringsplanen som utarbeides, kan gi oss tomter og nye sentra flere steder, for eksempel i Dalsbygda.

Skal kommunen bygsle eller kjøpe skoletomt i Vindfangerbukta, lurte Thoresen på. Forsvarsdepartementet vil ikke selge svarer Jacobsen som for øvrig vil ha OBOS med i utbyggingen i kommunen. I Vestby investerer OBOS i vann og kloakk.

Wangen var enig med Brattli i å satse på flere utbyggingsområder. Han ville dessuten at kommunen skulle forelegge tomteprisspørsmålet ved brufestene for departementet.

Flere hadde ordet til replikker og oppklarende innlegg om temaer som allerede var tatt opp.
Dahl var enig i at man burde reise prisspørsmålet ”på partibasis og gå til toppen”.

På spørsmål fra Halvorsen om det snart vil bli gjort klar industritomter, svarte Brynhildsen at det foretas grunnundersøkelser på Nordre Holter og på Brodtkorbs eiendom. Husvikholmen er alle tiders tomt for industri, mente han. Vi kan ikke bare tenke boligbygging. Vi må ha arbeidsplasser også.

Isaksen: Når kloakken og vannanlegget er klart, kommer industritomtene.

Etter kaffepausen uttalte Thoresen at det måtte gjøres fortgang i forespørslene til departementet om skoletomt og industritomter.

Trygdeboligene
Det er på tide vi gjør noe med kloakkproblemene i båthavna, sa Ermesjø, som dessuten lurte på om det var god søkning til trygdeboligene. Kloakken i båthavna har vi ikke hatt tid til å gjøre noe med, svarte Brynhildsen, men vi skal ta det opp nå.

Andersen svarte at det er flere søkere til trygdeboligene enn det er plass til.

Brynhildsen: To nye tomter i Vannverksområdet, gir plass til to nye trygdeboliger.

Isaksen ville drøfte Arbeidskomiteens fullmakt til å bruke penger. Flere svarte at komiteen var omfattet av vanlige budsjettregler.

Wangen: Lions Club har fått æren for trygdeboligene.

Andersen: Boligene koster i alt 500.000 kroner. Lions har skutt inn 40.000 i den ene. Han syntes at det var fint hvis Boligbyggelaget bygger trygdeboliger på Heer.

Dahl: Boligbyggelaget kan ikke betale, bare bygge. Kanskje vi bør kombinere boliger for eldre og ungdom?

Er det satt av penger på budsjettet slik at kommunen kan yte lån og bidrag til selvhjelp for folk som skal bygge? ville Johan Simonsen vite. Thorvald Andersen svarte at sosialstyrene i Follo samarbeidet om å finne en felles løsning på dette. Det ville ta minst et år å komme fram til en løsning. Det fikk Simonsen til å replisere at det da ville bli meget vanskelig å følge opp. Det er satt av 10.000 kroner til formålet på budsjettet for 1965, kunne Jacobsen fortelle. Det er to slags ”utgifter” opplyste Andersen: Det er direkte lån, og garanti for lån.

Skoler
Kjell Wangen viste til den skolekomiteen som var nedsatt, og til at Dal skole ville koste om lag 700.00 kroner – dobbelt så mye som antatt.

Ermesjø advarte mot at formannskapet gikk inn for folkeskole på Sagajordet nå. Isaksen mente at man måtte spare i skolesektoren. Skolestyret foreslo å engasjere arkitekt og utarbeide tegninger for småskole, kunne Seim fortelle, men formannskapet gikk ikke med på dette nå.

Vil det ikke være en oppgave å få utgiftene til Dal skole ned i 500.00 kroner? ville Thorvald Andersen vite. Ja, har kommunen i det hele tatt muligheter til å finansiere Dal skole? undret Johan Simonsen. Vi må overveie om vi skal pusse opp den gamle skolen i Drøbak! sa Kjell Wangen.

Alf Dahl opplyste at kommunen må ”gå lånevegen” for å kunne bygge skolen på Dal, og til inventar får kommunen fylkesbidrag.

Skolekomiteen fikk et medlem fra hvert parti for å unngå kritikk i etterhånd, sa Jacobsen. Arbeiderpartiet er således i mindretall i komiteen. Det anser jeg som et pluss, la han til.

Reidun Dahl var betenkt. Skolepenger for å løse problemene – slik Wangen hadde vært inne på – var hun i mot.

Er det gjort noe med vann og kloakk på Seiersten? ville Wangen vite. Jacobsen svarte, men referatet forteller ikke hva svaret gikk ut på.

Formannen takket. Spesielt takket han Ruth Brynhildsen som hadde tatt initiativ til møtet. Han mente for øvrig at møtet hadde vært nyttig, og at et nytt møte av samme slag burde holdes med det første.

Drøbaks Arbeidersamfund

I 1881 stiftet ”gode menn” Drøbaks Arbeidersamfund. Det Norske Arbeiderparti ble først stiftet seks år senere, og arbeidersamfunnet i Drøbak var en frittstående – på mange måter upolitisk – organisasjon som skulle arbeide til beste for arbeiderklassen. Drøbaks Arbeidersamfund gikk inn i 1896 etter 15 års virke.

Fra 1909 var Arbeiderpartiets medlemmer i Drøbak direkte innmeldt i Drøbak Arbeiderparti. Da partiet innførte ordningen med representantskap, måtte medlemmene gis mulighet til alternativ tilknytning.

Da ble det på ny blåst liv i Drøbaks Arbeidersamfund – eller Drøbak Arbeidersamfunn som det etter hvert skulle komme til å hete. På samfunnets fane er både funksjonstiden for det gamle arbeidersamfunnet og stiftelsesdatoen for det nyoppvekte samfunnet sirlig brodert inn.

Det er i grunnen bemerkelsesverdig, fordi Arbeidersamfunnene på 1800-tallet på mange måter stod fjernt fra den politiske arbeiderbevegelsen. Pastor Hallings arbeidersamfunn på Enerhaugen i Oslo ble opprettet som et mottrekk mot thranitterbevegelsen og for å holde arbeiderne borte fra den skadelige politikken. Det var også formålet med de mange andre arbeidersamfunnene som ble stiftet rundt omkring i landet i annen halvdel av 1800-tallet.

Samfunnene ble gjerne stiftet og drevet av velmenende embetsmenn og borgere som ønsket å ”gjøre noe” for arbeiderklassen. Politikk var ikke tillatt på møtene før det tvang seg fram på 1870-80-tallet. Først mot slutten av århundret kom arbeiderne selv med, men da tok Venstre styringen i mange arbeidersamfunn – etter sigende også i Drøbak hvor det opprinnelige arbeidersamfunnet av enkelte blir beskrevet som ”en ren Venstreforening”.

Det nye Drøbak Arbeidersamfunn ble stiftet 15. april 1938. Denne gangen som et lag under Drøbak Arbeiderparti – og altså en del av Det Norske Arbeiderparti. Sammen med kvinnegruppa, AUL og de kollektivt tilsluttede fagforeningene dannet Arbeidersamfunnet det organisatoriske fundamentet for Drøbak Arbeiderparti.







Det nye Drøbak Arbeidersamfunn overtok fanen til det samfunnet som gikk inn i 1896. Framsiden til venstre. Baksiden med ora et labora - "be og arbeid" - til høyre.




Tatt av tyskerne
Arbeidersamfunnet oppbevarte i 1940 sine eiendeler, bl.a. protokollen, i gamle Drøbak skole ved torget. Da tyskerne tok skolebygningen, falt protokollen i deres hender. Den var nok blitt lest, for noen av medlemmene fikk besøk av Statspolitiet.

Ingar Andersen var den som hadde plassert protokollene i skolebygningen. I 1945 gav han Samfunnet ny protokoll til erstatning for den som var tapt. Den nye protokollen forteller at Drøbak Arbeidersamfunn ble reetablert på et møte i Avholdslokalet 29. juni 1945. Der ble Johan Groth valgt til formann og Ingar Andersen til nestformann. Johan Simonsen ble sekretær og kjøpmann Eivind Kristiansen kasserer.

I november 1945 begynte Samfunnet å lage en håndskrevet avis som ble lest på møtene. Den har vi dessverre ikke funnet spor av. Protokollen forteller imidlertid om møtene. Det ble stadig holdt møter – om smått og stort, lokalt, regionalt og nasjonalt. Det var nesten ingen grenser for hva temaene kunne være. På ett møte ble det kåsert om sosialvesenet i København, på et annet om gamle Drøbak og på et tredje om velferdsarbeidet blant sjøfolk. I 1962 foretok sekretær Dagfin Juel ved statsministerens kontor en ”nøktern vurdering” av ”selve grunnlaget for Fellesmarkedet, Romatraktaten”. Rådmann Hans Cappelen snakket om ”De eldres problemer” og stortingsmann Arne Strøm om ”Den økonomiske situasjon”, mens departementsråd Erik Himle i 1978 snakket om ”alternative energikilder” og lege Per Skjelåen om ”Fysisk barnemishandling”. Ellers var partiets egne folk, som for eksempel ordføreren, stadig i ilden. Kort sagt: Noe for enhver smak og interesse.

Lars Evensen og Einar Gerhardsen
Men det var også større kanoner som beæret Drøbak Arbeidersamfunn med sin tilstedeværelse.
Drøbak-gutten Lars Evensen var blitt statsråd. I 1945 holdt han foredrag i Arbeidersamfunnet ”som ledd i valgkampen”. Det må ha vært stor stas for både verter og gjest.

Tretti år senere var Einar Gerhardsen på besøk. Han hadde ikke noe problem med å holde på forsamlingens oppmerksomhet da han fortalte om partiets historie. Etter en hyggelig pratestund med kaffe og kringle tok han ordet igjen og fortalte muntre historier i 20 minutter. ”Latteren runget i salen”, skrev Amta. Det var nok et møte mange husket for resten av levetiden.

Året etter, i 1976, hadde Arbeidersamfunnets driftige leder, Bjørn Bjørnsen, innbudt sin gamle gymnasrektor fra Stavanger, Kjølv Egeland, til Samfunnet for å snakke om kulturmeldinga. Egeland var nettopp blitt statsråd og holdt sin ”kulturpolitiske jomfrutale” i Drøbak.

Besøk? Nei, takk
Som ledd i valgkampen ville Arbeidersamfunnet i 1971 besøke bedriftene i kommunen i matpausen for å underholde og orientere om partiets politikk. Det ble både ja og nei. Bedriftsklubben på JOBU var betenkt. For svarte den ja, ville også andre partier komme med tilsvarende krav. Derfor svarte den nei. Få år senere la eierne ned bedriften, og da ba klubben om støtte fra partiet. Og det fikk den.

Byen Drøbak hadde det trangt. Byutvidelse var et tilbakevendende tema. Partiet ville ha mer plass til boliger og bedrifter. Men da David Kjellberg i Samfunnet orienterte om en eventuell kommunesammenslåing, gav han klart uttrykk for at det var han sterkt i mot. Det ville bare resultere i at man måtte ut med økt kommuneskatt.

Arbeidersamfunnet – en tankesmie
Arbeidersamfunnet var smie for mange nye tanker. Partiets kommunepolitikere kom i Samfunnet for å lufte nye ideer og prøve ut holdninger og standpunkter på medlemmene. I 1946 antydet f. eks. Johan Simonsen at Drøbak burde bygge sentralskole sammen med Frogn.

Partiet, inkludert Arbeidersamfunnet, arbeidet iherdig for garasjeanlegg og ekspedisjonslokaler for bussene. Pendlingen var ikke begynt for alvor, men persontransporten var likevel viktig. Enda viktigere var det å få etablert godsruter til erstatning for båttrafikken som døde hen.

I 1950 drøftet Samfunnet boligbyggingen. Mangelen på boliger var stor, og det ble bygd for lite. Det var både partimedlemmene og partiets politikere enige om, men da ordfører Paul Hagen ble spurt om ikke kommunen burde bidra til å bygge, svarte han at det ikke var tilrådelig. Når kommunen bygde, ble det dyrt. Bygging fikk det nystiftede boligbyggelaget ta seg av. Det var jo derfor partiet hadde fått det opprettet.

Så vel Drøbak Arbeidersamfunn som resten av kommunepartiet var opptatt av eldreomsorg og helsestell. Temaene var stadig oppe til drøfting. Som en av flere snakket sosialsekretær Thorvald Andersen, stadig om dette. I 1956 holdt han foredrag for medlemmene om sosiale forhold og sosialkontorets arbeid. Andersen ble senere sosialsjef i felleskommunen Frogn. Han hadde organisatorisk og politisk erfaring fra Oslo, kjente Einar Gerhardsen fra sin tid i Oslo-partiet, og var i mange år en drivende kraft i Drøbak Arbeidersamfunn.

I bølgedaler
Så å si fra første stund etter krigen slår protokollen lakonisk fast at Samfunnet arbeidet tungt. Det bekreftes imidlertid ikke uten videre av medlemstallet – eller møtevirksomheten. I 1946 var tallet på betalende medlemmer 30 og året etter 36, senere steg det til 46. På årsmøtet i 1949 var 20 medlemmer til stede. Det kan virke som om ambisjonsnivået har vært vel høyt. Men selvfølgelig gikk det opp og ned. I 1949 mister for eksempel Samfunnet et medlem. Da melder den tidligere formannen Reidar Krång seg ut. Han er uenig i partiets politikk.

I 1962 ville kommunepartiet ha Arbeidersamfunnet til å arrangere ”et større festmøte” fordi Det norske Arbeiderparti var 75 år og Akershus Arbeiderparti 60. Men Samfunnet unnslo seg. De hadde dårlige erfaringer med frammøtet. På et møte hadde det vært 18 personer til stede og på et annet 12, så det tok styret ikke sjansen på.

I 1964 hadde samfunnet 60 medlemmer, medregnet tre æresmedlemmer. Hvem æresmedlemmene var, er ikke nevnt. 36 av medlemmene var samme året til stede på et møte om lokalpolitiske spørsmål hvor det utspant seg en lang debatt om saker som utbygging av Heerområdet, spredt bebyggelse, nytt aldershjem på Villa Grande, trygdeboliger, skoleutbygging og kjøp av Husvikholmen. Flere liknende møter ble etterlyst, og både interessen og engasjementet så ut til å være på topp.

Oppslutningen gikk likevel, som nevnt, i bølgedaler.

Siden sist årsmøte er det holdt fire styremøter og ett medlemsmøte om livssynsorientering i skolen, forteller årsmeldingen for 1977, men Samfunnet hadde ikke ligget på latsiden. Det hadde vært medarrangør ved forskjellige valgkamparrangementer, bl.a. et møte med justisminister Inger Louise Valle og et med stortingsrepresentant Helen Bøsterud som snakket om valgkamptemaene retten til arbeid, sysselsetting av ungdom, integrering av funksjonshemmede i skolen og familiepolitikken. Samfunnet hadde i 1977 56 betalende medlemmer og 12 støttemedlemmer.

Ny tid
Trass i problemer med oppslutningen, fortsatte arbeidersamfunnet virksomheten. Åpne møter og medlemsmøter ble stadig arrangert, og samfunnet var fortsatt en tankesmie hvor medlemmene kunne diskutere og gi uttrykk for meninger, uten å skulle gå til avstemninger og fatte vedtak. Prosessen var i mange tilfelle viktigere enn de konkrete resultatene.

Arbeidersamfunnet hadde stadig sine representanter i partiets representantskap, og ikke minst: Det tegnet fortsatt nye medlemmer. Selv etter at partiets representantskapsmøter utviklet seg til medlemsmøter, var medlemmene inntegnet i samfunnet, ikke i partiet, og en del gikk flittig på møter begge steder.

Det ble imidlertid etter hvert åpenbart at man hadde gått inn i en ny tid hvor gamle organisasjonsformer kom til kort. Var det noen hensikt – ja, var det i det hele tatt mulig – å drive videre? Å få noen til å påta seg styrevervene viste seg stadig vanskeligere og folk hadde ikke tid til å tilbringe kveldene på møter.

Slutt
Den 19. januar 1988 skulle bli en spesiell dag i Drøbak Arbeidersamfunns historie. De 23 frammøtte på årsmøtet er blitt pålagt en uvanlig - og ikke rent lite nedslående - oppgave. De skal oppløse Arbeidersamfunnet. Tidspunktet er valgt med omhu. Samfunnet har utført sin samfunnsgjerning i 50 år. Men nå er det slutt.

Arild Maseng leder møtet, og Odd Falch er sekretær. Det faller i Falchs lodd å sette ord på det som nå skal skje:


T.V.: Odd Falch var sekretær og skrev Samfunnets siste protokoll da organisasjonen ble nedlagt for 21 år siden.



Sak 3 Nedleggelse av Samfunnet
Brynhildsen, Wilhelm Isaksen, Turid W. Johansen, Kjell Engebretsen, Åsmund Berg, Bjørn Bjørnsen, Reidun Dahl, Bjørn Loge, Alf Dahl, Otto Ibenfeldt hadde ordet til saken.
Forslag: Frogn Arbeidersamfunn nedlegges, og midlene overføres Partistyret.
Forslaget ble vedtatt - mot 2 stemmer.

Deretter er det ”Eventuelt”. Ingen tar opp noen saker. Møtet heves. Klokka er 20.15.

Det er ugjenkallelig slutt. Drøbak Arbeidersamfunn er gått over i historien.