Kristent formål?

Om barnehagene skulle ha et uttrykt, kristent formål var et stridstema på midten av 70-tallet. Lokalpartiet var ikke i tvil. Kristent formål skulle barnehagene ikke ha. Ikke en eneste representant stemte for.

Kommunestyregruppa ble likevel stilt fritt. Det var i samsvar med partiets tradisjon å stille representantene fritt i saker som angikk edruskap og livssyn.

Ikke bare penger

”Politisk arbeid er ikke bare et spørsmål om penger,” skriver Frogn Arbeiderparti i presentasjonen av et av sine valgprogrammer. ”Det er også et spørsmål om grunnsyn, om vilje, fast styring og klare mål.”

Dette er min eiendom!

Arbeiderpartiet mente at det offentlige måtte gripe inn mot at private eiere av tomtegrunn skulle bestemme hvor det skulle bygges, og hva slags boliger som skulle føres opp. Partiet ba derfor i 1933 bygningsrådet ordne den planlagte bebyggelsen på det store tomteområdet bak Skrivergården, forteller bygdeboka for Frogn.

Men det skulle ikke eieren, major Ramm, ha noe av. Han ble rasende. – Dette er min eiendom, skrev han. Den kan ikke sosialiseres etter det moderne russiske mønster. De som tror noe annet, må rives ut av sine kommunistiske drømmerier. Grunneieren er suveren på sin eiendom.

Solidaritet og demokratisk sosialisme

”Vi vil et samfunn basert på solidaritet og demokratisk sosialisme,” skrev partiet i valgprogrammene på 80- og 90-tallet. ”I praksis betyr det rett til meningsfylt arbeid og fritid for alle, rett til utdanning, bolig og innflytelse.”

”Disse godene er ikke selvsagte,” mente partiet. ”De blir truet fra mange kanter – også i lokalsamfunnet.” Partiet ba om velgernes tillit for å kunne føre en politikk for et høyt fellesforbruk og solidariske fellesskapsløsninger.

Sosialiseringsspørsmålet

Referatene fra partimøtene forteller ikke alltid om de politiske standpunktene partiet og medlemmene gav uttrykk for. Mye blir dessverre tatt for gitt. For ettertiden er det derfor vanskelig å danne seg en oppfatning av hva som er foregått.

Om ”sosialiseringsspørsmålet” – som man kanskje skulle tro var en sak av største prinsipielle og praktiske betydning for Arbeiderpartiet – sier protokollen i 1955: ”Fylkespartiet hadde sendt ut Halvor Boyer for å orientere om dette. Efter en lang og interessant (ordet er føyd til) innledning om spørsmålet var det diskusjon efterpå, hvor flere deltok.”

Sosialisme og ideologi var tydeligvis ikke det som opptok referenten mest.